Blodpropp i lungene

Hva er en blodpropp i lungene?

Blodpropper i lungene kan plassere seg mange forskjellige steder. Øverst ses en blodpropp (rød) som lukker helt for den ene lungens blodforsyning. Nederst ses andre plasseringer av blodpropper (røde og gule).

En blodpropp i lungen oppstår når størknet blod setter seg fast i et blodkar i lungen. Det størknede blodet, blodproppen, kommer ofte fra blodkarene i et ben eller i bekkenet, hvor man kanskje har en dyp årebetennelse.

Hvis man får en eller flere blodpropper i lungen, avhenger symptomene av størrelsen på blodproppen: små blodpropper gir ingen eller få symptomer, mens store blodpropper kan være dødelige.

Sykdommen kan ofte skyldes langvarig sengeleie, som etter en operasjon, ved kreftsykdom, dyp årebetennelse eller sjeldne medfødte sykdommer som gir forstyrrelser i blodets evne til å stivne, koagulere.

De fleste kommer seg uten mén, enkelte får vedvarende problemer med blodkretsløpet i lungene og noen dør umiddelbart.

Hvorfor får man blodpropper i lungene?

Hvordan blodproppen oppstår:

• Selve blodproppen oppstår et annet sted i kroppen, hvorpå den løsriver seg. Det størknede blodet setter seg da fast i blodkarene i lungen. Normalt finnes det ikke størknet blod i blodkarene, men hvis man har en dyp årebetennelse i bena eller i sjeldne tilfeller i armene, kan det løsne derfra. Blodpropp er derfor ofte en forverring av en annen sykdom.
• Lang tids inaktivitet: Hvis man sitter eller ligger i lang tid, er det risiko for at det oppstår en blodpropp i benet, da blodet normalt kommer tilbake til hjertet delvis ved hjelp av bevegelsene i benet ("muskel-venepumpen"). Hvis blodet ligger stille eller flyter langsomt, er det en risiko for at det koagulerer, og dermed oppstår blodproppen. Dette kan for eksempel skje etter en lang busstur/flytur, hvor man har sittet i mange timer.
• Historisk sett har man behandlet mange sykdommer med strengt sengeleie, f.eks. har man tidligere anbefalt pasienter holde sengen etter et hjerteinfakt eller en fødsel. Sengeleiet gav økt risiko for dyp årebetennelse og dermed risiko for blodpropp i lungene.
• Hvis man i dag må ha sengeleie, for eksempel etter en operasjon, kan man redusere risikoen ved å fortynne blodet heparin eller opprenset heparin.
• Det finnes også sjeldne arvelige sykdommer som gir større risiko for dyp årebetennelse og dermed også blodpropp i lungene.

Hvem har risiko for å bli rammet av blodpropp i lungene?

• De fleste som får blodpropp i lungene er syke på forhånd. Ofte dreier det seg om en hjertelidelse.

Det er i tillegg situasjoner som øker risikoen for blodpropp i lungene:

• Eldre mennesker som har ligget lenge til sengs.
• Tiden etter en operasjon. Spesielt underlivsoperasjoner.
• Hvis du er overvektig økes risikoen ytterligere.
• På grunn av risikoen for å få blodpropp i lungene er det viktig at eldre mennesker ikke ligger til sengs mer enn høyst nødvendig, og at nyopererte er oppe og går samme dag eller dagen etter en operasjon.

Hvordan merkes en blodpropp i lungene?

Ved en liten blodpropp:

• Man merker et plutselig stikk i brystet.
• Man får hoste og spytter opp blodig slim.
• Man blir utilpass, urolig og redd.
• I de følgende dagene har man lett feber og føler seg trøtt, men etter hvert bedres dette, og symptomene forsvinner i løpet av et par uker.
• Da det er økt risiko for en ny blodpropp senere, skal man undersøkes hos legen. Eventuelt skal man ha forebyggende medisin av hensyn til kretsløpet.

Store blodpropper i lungene:

• Kan være livsfarlige.
• De viser seg plutselig.
• Man blir blek og kaldsvetter
• Man blir raskt bevisstløs, uten følbar puls og får eventuelt hjertestopp.
• Døden kan ofte inntre etter få minutter

Hva kan man gjøre selv?

Når man er på lengre reiser bør man sørge for å stå litt, eller gå noen få skritt med regelmessige mellomrom.

Dessuten bør man, når man sitter, ofte skifte stilling og bevege bena

Hvis man er på sykehus, bør man selv forsøke å komme raskt opp etter operasjonen, (man kan få forebyggende behandling hvis man ikke klarer å komme opp).

Hvordan stiller legen diagnosen?

Forskjellige undersøkelser kan hjelpe legen:

• Oksygeninnholdet i blodet kan undersøkes (a-punktur)
• Hjertekardiogram (EKG)
• Blodprøver (D-dimer, fibrinogen)
• Alminnelig røntgenbilde
• Alle disse undersøkelsene kan gi en pekepinn, men ikke føre til en presis diagnose.
• Lungescintigrafi er en lungeundersøkelse hvor man kan se om det er uregelmessigheter mellom lungens gjennomblødning og ventilasjon. Dette kan ofte gi en sikrere diagnose. Hvis man i forveien har en annen lungesykdom, kan diagnosen bli litt mer usikker.

Av supplerende undersøkelser kan nevnes:

• CT-scanning av brystkassen
• Ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi)
• Røntgen-kontrastundersøkelse av blodkarene til lungene (lunge-angiografi)

Hva er prognosen?

Hvis man har fått en mindre blodpropp i lungene, vil man ofte bli frisk uten å få noen mén. Et mindretall vil få problemer med kretsløpet i lungene. Som nevnt tidligere kan store blodpropper i lungene være dødelige.

Hvordan behandles blodpropp i lungene?

Større blodpropper i lungene skal behandles raskest mulig. Er det snakk om en stor blodpropp, kan akutt operasjon på en kirurgisk spesialavdeling bli nødvendig. Behandling med blodpropp-oppløsende medisin (streptase) kan også anvendes.

Mindre blodpropper i lungene vil ofte forsvinne av seg selv, men man bør forebygge at de kommer tilbake. Det kan foregå med to ulike typer medisin som på forskjellig vis fortynner blodet.

Fortynning med heparin, eller opprenset heparin (lavmolekylært heparin). Dette skal sprøytes inn i kroppen hver dag, og kan ikke tas som tabletter.

Fortynning med tabletter (maravan/marcumar). Blodets evne til å størkne skal regelmessig kontrolleres, og medisinen justeres etter blodprøveresultatet. Det tar et par dager før det virker.

Ofte vil man begynne med å fortynne blodet ved hjelp av heparin, eller opprenset heparin inntil riktig tablettdose er stilt inn.

Behandlingen vil vanligvis strekke seg over 6 måneder. Ved gjentatte blodpropper er behandlingen livslang.

Hvilken medisin kan anvendes?

Blodfortynnende medisin: heparin og opprenset (lavmolekylær) heparin, warfarin.

Etter et opplegg av Per Grinsted, lege. Oppdatert i 2015.