Hjerteklaff-feil
Hva er hjerteklaff-feil?

Hjertet består av to halvdeler, en venstre og en høyre halvdel. Hver halvdel har to kammer, forkammeret og hjertekammeret. Mellom hvert for- og hjertekammer ligger en hjerteklaff som en slags tilbakeløpsventil som sørger for at blodet kun kan strømme i én retning.
I hver halvdel finner man også hjerteklaffer mellom hjertekamrene og de store pulsårene, hvor de har samme funksjon.
Hvis venstre hjertehalvdels klaffer (aorta- og mitralklaffen) svikter, kan man utvikle venstresidig hjertesvikt (hjerteinsuffisiens), som vil vise seg ved væskeopphopning i lungene (lungestase).
Sykdommer i høyre hjertehalvdels klaffer (pulmonal - og trikuspidalklaffen) er sjeldne, men kan ses som medfødte lidelser og som resultat av langvarig venstresidig hjertesvikt. Sykdommen vil medføre høyresidig hjertesvikt med væskeopphopning i kroppen, for eksempel i leveren eller i bena.
Hjerteklaff-feil kan inndeles i forsnevrede klaffer, utette klaffer eller en kombinasjon av disse.
Hvorfor får man hjerteklaff-feil?
Hjerteklaff-feil kan ha forskjellige årsaker:
- De kan være medfødt.
- De kan oppstå som følge av kraftig åreforkalkning.
- De kan oppstå p.g.a. en blodpropp i hjertet som har skadet en del av hjertets muskulatur.
- De kan oppstå på bakgrunn av hjerteforstørrelse. Selv om hjertemuskelen kan vokse i visse situasjoner, kan ikke klaffene vokse, og derfor kan de enkelte flikene få problemer med å nå sammen og lukke tett.
- De kan være angrepet av bakterier.
- De kan være skadet på grunn av giktfeber.
- I mange tilfeller er årsaken ukjent.
Hvordan oppleves hjerteklaff-feil ?

Mindre hjerteklaff-feil kan være uten betydning og gir ingen symptomer.
Større hjerteklaff-feil kan også i lang tid være symptomløse, selv om de belaster hjertet. Ved stigende belastning kan man etter hvert utvikle hjertesvikt.
Ved forsnevring av aortaklaffen kan man også se anstrengelsesutløst svimmelhet eller besvimelse, hjertekrampe og plutselig død.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien. Utover dette kan legen ved å lytte på hjertet (hjertestetoskopi) høre om det er ulyd over klaffene.
For å avgjøre om klaffefeilen påvirker hjertets funksjon, kan legen henvise deg til sykehuset for videre undersøkelser. Disse er:
- Ekkokardiografi (ultralydsskanning av hjertet): Den gir et inntrykk av lekkasje eller forsnevringenes karakter, og om de har betydning for hjertets pumpefunksjon.
- Hjertekateterisering: Undersøkelse hvor man ved hjelp av et kateter kan måle trykkforholdene i de forskjellige hjertekamrene og hjerteforkamrene . Ved innsprøytning av røntgenkontrast kan legen vurdere graden av klaffens lekkasje.
Videre forløp og behandlingsmuligheter
En ubehandlet betydelig hjerteklaff-feil kan utvikle seg til hjertesvikt.Betydelig hjerteklaff-feil kan behandles kirurgisk, enten ved å sette inn en kunstig hjerteklaff, eller reparere den syke klaffen. Etter operasjonen er det nødvendig å ta blodfortynnende medisin i kortere tid, eller evt. resten av livet, avhengig av hvilken type kunstige klaff som er satt inn.
Hvis man av en eller annen årsak ikke kan tilby kirurgisk behandling, kan medisinsk behandling redusere begynnende symptomer på hjertesvikt.
Hva kan legen gjøre?
Legen kan prøve å finne den utløsende årsak til hjerteklaff-feilen, for eksempel bakteriell infeksjon. Legen kan også henvise til sykehuset for ytterligere undersøkelser og evt. behandling.
Hvilken medisin kan bli nødvendig?
Antibiotika (penicillin og lign.). I forbindelse med tannbehandlinger eller eventuelle kirurgiske inngrep anbefaler man ofte å forebygge betennelse med en kortvarig antibiotika-kur.
Klikk her for en oversikt over vanndrivende midler (diuretika), som hjelper kroppen å kvitte seg med overflødig salt og væske.
Midler mot dårlig hjertefunksjon får hjertet til å arbeide mer effektivt.
ASA-preparater,, blodfortynnende.
Vitamin K-antagonister,, blodfortynnende.
Nitrat-preparater får blodkarene til å utvide seg.
- Hurtigvirkende nitratpreparater
- Nitratpreparater med langtidseffekt
Etter et opplegg av Sabine Gill, lege og Steen Dalby Kristensen, overlege, dr.med. Oppdatert i 2016.