Hjertekrampe (angina pectoris)

Hva er hjertekrampe?

Knugende, trykkende smerter eller en sammensnørende følelse, vanligvis bak brystbenet. Smerten kan stråle ut i den ene eller i begge armer, som oftest i den venstre. Smerten kan også stråle til halsen, kjeven og magen. Hjertekrampe kan ramme både kvinner og menn.

Hjertekrampe utløses oftest av fysisk anstrengelse eller av psykisk stress, og ved kuldepåvirkning. Typisk forsvinner smertene ved hvile i løpet av 2 til 10 minutter.

Hvorfor får man hjertekrampe?

I de aller fleste tilfeller er årsaken til hjertekrampe forkalkning i hjertets kranspulsårer. Disse har til oppgave å forsyne hjertemuskelen med blod. Blodet bærer oksygen og næringsstoffer med seg. Åreforkalkning fører til forsnevringer i kranspulsårene, og dermed blir det mindre plass til blodet som skal forsyne hjertet. Derfor vil hjertet få tilført for lite oksygen når det skal anstrenge seg. Dette gir smerter i hjertet - angina pectoris.

Andre årsaker

Hjertekrampe kan forverres av annen sykdom, som for eksempel blodmangel (anemi), økt stoffskifte (thyreotoksikose), av hjerterytmeforstyrrelser eller av sykdommer i hjertets klaffer.

I tillegg kan man ha en slags krampe eller spasme i kranspulsårene (variant eller spasme angina) uten vesentlig åreforkalkning.

Risikofaktorer

Åreforkalkning rammer de aller fleste mennesker. Det starter i 20-årsalderen og tiltar med stigende alder. Man kjenner mange "risikofaktorer" som er medvirkende til utvikling av åreforkalkning.

• Røyking
• Tilbøyelighet til åreforkalkning i familien
• Mannlig kjønn
• Sukkersyke type 1- og type 2
• Forhøyet blodtrykk
• Høyt kolesterolinnholdi blodet.
• Overvekt
• Stress
• For lite mosjon

Hva merker jeg?

• Trykk eller press i brystet eller i hele brystkassen. Typisk i forbindelse med anstrengelse eller psykisk press.
• Evt. utstråling av smertene til armer, kjeve, tenner, øre, mage eller mellom skulderbladene.
• En kvelende fornemmelse i eller omkring halsen.
• Tung pust som kommer plutselig.
• Tyngdefornemmelse, følelsesløshet eller sovende fornemmelse i arm, skulder, albue eller hånd - oftest i venstre side.

Hva kan jeg selv gjøre?

• Tenk over om du har noen av de nevnte "risikofaktorene".
• Spis sunt, grønt, grovt, fettfattig og variert
• Unngå de mettede fettsyrer
• Slutt å røyke.
• Forsøk å slanke deg hvis du er overvektig.
• Trim mer (½ times rask spasertur om dagen er mye bedre enn ingenting!).
• Pass på din sukkersyke type 1 eller - type 2 eller blodtrykket, hvis du lider av disse sykdommene.
• Følg legens råd.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Diagnosen stilles ofte på bakgrunn av de typiske symptomene, et hjertekardiogram (EKG) og den umiddelbare effekt av nitroglyserin under tungen.

I tillegg kan legen bestille en arbeidstest på trimsykkel eller løpebånd. Denne kan som oftest avklare om smertene kommer fra hjertet. Undersøkelsen foregår hos en privatraktiserende spesialist i hjertesykdommer (kardiolog) eller på sykehuses hjertepoliklinikk.

I noen tilfeller vil man være interessert i å undersøke hjertets kranspulsårer direkte. Denne undersøkelse foregår alltid på sykehus, og består av innsprøytning av kontraststoff i kranspulsårene så man kan se karene på et røntgenbilde.

Utvikling av sykdommen

Hjertekrampe kan i noen tilfeller utvikle seg videre til blodpropp i hjertet. Dessuten kan det oppstå hjertesvikt med væskeoppsamling i kroppen, eller det kan oppstå hjerterytmeforstyrrelse.

Fremtidige innleggelser kan reduseres og anfall vesentlig forkortes hvis man kan gjenopprette tilstrekkelig blodforsyning til hjertemuskelen. Det kan gjøres ved hjelp av ballongutvidelsesmetoden eller en bypass-operasjon i de tilfellene hvor dette synes nødvendig.

Hva kan legen gjøre?

• Først og fremst hjelpe deg med å oppspore og evt. redusere på dine risikofaktorer.
• Tilby deg relevant medisin.
• Henvise deg til videre undersøkelse hos spesialist eller på sykehuset hvis dette synes nødvendig.
• Det kan evt. bli behov for å få foretatt en ballongutvidelse av dine kranspulsårer eller en regulær bypass operasjon, hvor man syr blodårer tatt fra andre steder på kroppen (oftest fra beina) på hjertet som skal erstatte de forsnevrede kranspulsårene. Det vil si at man lager "omveier" hvor blodet kan gå lettere.

Medisinsk behandling

• Mildt blodfortynnende: som i noen grad forebygger dannelsen av blodpropper.
• Nitroglyserin: (karutvidende) tabletter eller spray til behandling av hjertekrampeanfall.
• Langtidsvirkende Nitroglyserin: Anfallsforebyggende.
• Betablokker: blokkerer virkningen av bl.a. hormonet adrenalin. Dermed nedsettes blodtrykket, og hjertet slår litt langsommere. Dette nedsetter hjertets oksygenbehov.
• Kalsium kanal hemmer:Nedsetter muskelspenningen i karveggen så karene utvides, og det blir mer plass. Virker dessuten lett avslappende på hjertets muskler sånn at hjertets oksygenbehov blir mindre.

Etter et opplegg av Sabine Gill,lege og Steen Dalby Kristensen, overlege, dr.med. Oppdatert i 2015.