Høyt blodtrykk (hypertensjon)

Hva er et blodtrykk?

Hjertet pumper blodet rundt i kroppen. Blodet pumpes bort fra hjertet gjennom pulsårene (arteriene), og sprer seg herfra ut til alle muskler, organer m.m. Når det har passert gjennom vevet, strømmer det gjennom tilbakeløps-blodårene (venene) tilbake til hjertet. Derfra pumpes det ut til lungene hvor det avgir kulldioksid (CO₂) og opptar oksygen. Herfra strømmer det til hjertet for å bli pumpet ut til vevet igjen.

Blodtrykket er avhengig av to ting: hvor stor kraft ditt hjerte utøver når blodet pumpes rundt, og motstanden i blodårene. Motstanden øker hvis f.eks. blodårene er forsnevret. Du har forhøyet blodtrykk (hypertensjon) når blodet blir presset gjennom pulsårene med et høyere trykk enn normalt.

Blodtrykket angis med to tall, f.eks. "blodtrykket er 120 over 80", eller på skrift "120/80".

Det første tallet er det systoliske blodtrykket. Det er trykket som oppstår i pulsårene dine når hjertet trekker seg sammen og presser blodet ut i kroppen.

Det andre tallet er det diastoliske blodtrykket. Det er trykket som er i pulsårene dine når hjertet avslappes mellom to slag og fylles med blod.

Hva er høyt blodtrykk?

Hvis blodtrykket ditt er høyere enn 160/95 i hvile, snakker man om høyt blodtrykk.

Selv om høyt blodtrykk sjelden i seg selv gir symptomer, kan det ha mange alvorlige følgevirkninger hvis det vedvarer over lengre tid, dvs. mange år.

Hvordan oppstår det?

I de fleste tilfeller kjenner man ikke årsaken. Dette kaller legen "primær eller essensiell hypertensjon".

I andre tilfeller finner man en underliggende årsak, dette kalles sekundær hypertensjon.

Blant årsakene til sekundær hypertensjon kan nevnes: Kroniske nyresykdommer, sykdommer i nyrenes blodårer, hormonelle forstyrrelser og svulster. (Hvis legen har mistanke om at det dreier seg om sekundær blodtrykksforhøyelse, foretas undersøkelser av blod og/ eller urin, evt. tas elektrokardiogram (EKG) eller andre undersøkelser).

Hvordan måles blodtrykket?

En blodtrykksmansjett festes omkring din bare overarm. Mansjetten pumpes opp med luft, og legen lytter over den delen av pulsåren som ligger like nedenfor mansjetten, mens luften slippes ut av mansjetten. Når pulsslagene kan høres, noterer legen det som det systoliske blodtrykket. Senere forsvinner pulsslagenes lyd igjen, og det svarer til det diastoliske blodtrykket.

Blodtrykket kan også måles på andre måter, for eksempel ved hjelp av automatiske blodtrykksmålere som også kan brukes av deg selv til blodtrykksmåling hjemme.

Når du får målt blodtrykket hos legen, kan det være høyt bare fordi situasjonen er uvant og du blir litt nervøs. Dette kalles gjerne "hvitfrakksyndrom" eller "kontortrykk". Derfor er det hensiktsmessig at legen måler blodtrykket ditt flere ganger i løpet av konsultasjonen og kanskje over flere konsultasjoner. Nervøsitet, sinne og andre former for opphisselse er forbundet med høyt trykk. Dette er helt normalt og forbigående.

Blodtrykket kan også måles jevnt over et helt døgn ved hjelp av en automatisk måler som du får satt på hos legen og kan bære mens du er i dine vante omgivelser.

Hva kan jeg merke?

Høyt blodtrykk i seg selv kan oftest ikke merkes. En alvorlig krise som følge av for høyt blodtrykk kan vise seg ved:

• Hodepine, tretthet eller forvirring.
• Følelsesløshet og prikking i hender og føtter.
• Neseblod, opphostning av blod.
• Alvorlige pustevansker.

Hvem får høyt blodtrykk?

Alle kan få høyt blodtrykk. Men visse faktorer øker risikoen for å få sykdommen.

• Tendens til høyt blodtrykk, hjerneblødning eller blodpropp i hjertet i familien
• Overvekt
• Røyking
• Sukkersyke type 1 og type 2
• Nyresykdom
• Vedvarende stress eller bekymring
• Alkoholmisbruk
• Fet kost, mye salt mat
• Mangel på mosjon
• Visse medikamenter som f.eks. binyrebarkhormon og slankepiller.

Hva kan jeg selv gjøre?

Jevnlig blodtrykkskontroll hvis man har tendens til for høyt blodtrykk i familien, slik at man evt. kan komme til behandling før det oppstår komplikasjoner.

Endre livsstil: Slutte å røyke, gå ned i vekt hvis man er overvektig, mosjonere regelmessig, kutte ned på alkoholforbruket, spise en variert og fettfattig kost, unngå kronisk stress, prøve forskjellige avspenningsteknikker.

Dersom du har høyt blodtrykk, bør blodtrykket måles regelmessig, så behandlingen kan tilrettelegges best mulig.

Hvis blodtrykket ditt krever medisinsk behandling, er du sannsynligvis nødt til å ta medisinen resten av livet. Du må ikke slutte å ta medisinen uten å ha snakket med legen din om det først. Selv om du føler at du har det fint, kan det forhøyede blodtrykket før eller senere gi alvorlige komplikasjoner hvis det ikke blir behandlet.

Hva kan legen gjøre?

Oppspore risikofaktorer og gi råd om livsstilsendringer og avspenningsteknikker.

Tilby deg behandling med blodtrykkssenkende medisin, hvis det er nødvendig.

Mulige komplikasjoner

Åreforkalkning, hjerteinfarkt, hjertesvikt (nedsatt pumpefunksjon som medfører væskeopphopning i kroppen), nyresvikt, blindhet eller hjerneblødning.

Sannsynlig videre utvikling

Ved godt behandlet forhøyet blodtrykk, kan komplikasjoner unngås og den gjennomsnittlige levealder er omtrent normal.

Uten behandling er det fare for komplikasjoner. I enkelte tilfeller kan dette bety for tidlig død.

Hvilken medisin kan gis?

• Vanndrivende midler (diuretika). Disse hjelper kroppen din å kvitte seg med overflødig væske og salt. Belastningen i blodkarene nedsettes, og blodtrykket faller. Vanndrivende midler kan virke på forskjellige nivåer i nyrene og inndeles i thiazider, slyngediuretika, kaliumbesparende diuretika og en kombinasjon av disse. Ofte er saltet kalium tilsatt i medisinen, da nyrene utskiller forholdsvis mye kalium når man behandles med vanndrivende medisin. Alternativt kan man bli nødt til å ta kaliumtabletter ved siden av.
• Betablokkere. Disse blokkerer virkningen av bl.a. hormonet adrenalin på kroppen. Derved slapper hjertet av, det slår litt langsommere og blodtrykket senkes.
• Betablokkere med alfablokker-effekt. Virker på lignende måte som betablokkere, bare på noen andre reseptorer i hjertet.
• Kalsiumkanal-hemmere. Senker muskelspenningen i karveggen så karene utvides. Avslapper i tillegg hjertets muskler en anelse. Alt i alt senkes blodtrykket.
• ACE-hemmere. Disse hemmer dannelsen av et hormon som får blodkarene til å trekke seg sammen. Når hormonets virkning nedsettes, vil motstanden i karene falle, og derved faller også blodtrykket.
• Angiotensin-II-reseptorantagonister. Disse hemmer et annet hormon som får blodkarene til å trekke seg sammen. Mindre motstand i karene gjør at blodtrykket faller.
• Alfablokkere. Disse gjør at blodårene utvider seg. Dermed senkes blodtrykket.

Skrevet av Atle Klovning, spesialist i allmennmedisin, etter et opplegg av Sabine Gill, lege og Steen Dalby Kristensen, overlege, dr.med. Oppdatert i 2016.