Vekstforstyrrelser

Hva er vekstforstyrrelser?

Vekstforstyrrelse er når et barn avviker fra vekstmønsteret for normale barn. Her tenkes spesielt på lengdeveksten.

Det er viktig å huske på at ikke to barn er like, og at det "normale" har vide grenser. Tradisjonelt betraktes 95 % av barnene som "normale" og de som er litt større eller litt mindre som å være enten større eller mindre enn det "normale". Hvis man derfor har store foreldre er det helt normalt å ligge i den øvre del og kanskje over de 95 % som er "normalt" og på samme måte hvis man har små foreldre.

Fosterets vekst vurderes av jordmødre og leger ved svangerskapskontrollene. Nyfødte skal som tommelfingerregel legge på seg omkring 150-200 g i uken fra 2. leveuke til 3 måneders alder slik at fødselsvekten ca. fordobles ved 5 måneders alderen.

Da barn på grunn av arv har vidt forskjellig størrelse som utgangspunkt, kan vekst ikke vurderes på en enkelt måling. Det er derfor viktig å følge barn over en periode. Til dette brukes spesielle koordinatsystemer basert på flere årtier gamle målinger (se tabell over piker og gutter). På den måten er det mulig å holde øye med at barnet vokser og legger på seg det det skal. Eldre kurver passer ikke helt på nåtidens barn og gjelder heller ikke for innvandrerbarn.

Hvordan oppdages en vekstforstyrrelse?

Det er likegyldig om barnet ligger i den øvre eller nedre del av diverse vekst kurver og tabeller, bare plasseringen følges noenlunde. Problemet kommer hvis barnet plutselig avviker markant fra den vekst det tidligere har fulgt. I slike tilfeller bør man oppsøke råd hos sin egen lege. (se evt. tabell over pikers høyde og vekt i forhold til alder eller tabell over gutters høyde og vekt i forhold til alder).

Friske barn kan også svinge i vekt. Man ser ofte at barn i forhold til tidligere legger på seg forholdsvis mye det første halvåret, for så å legge på seg saktere i 10-18 måneders alderen. Heretter skal barnet følge den nye vekstlinjen. En forklaring er at brysternærte barn øker mer i vekt enn barn som fikk flaskemelk, den gang vekstkurvene ble konstruert.

Barn med små foreldre vil ofte vokse mindre fra omkring 1 års alderen, men ellers bare følge en litt lavere vekstkurve.

Etter en overstått sykdom kan et barn som en normal reaksjon vinne det tapte, spesielt i vekten, og igjen legge seg opp på den vekstkurve barnet fulgte før det ble sykt. En spesiell situasjon ses hos nyfødte som har hatt for liten vekst i fostertilværelsen. De fleste av disse vil etter fødselen vokse og legge på seg forholdsvis mye, for så å følge en fastlagt vekstkurve.

For tidlig fødte tegnes oftest inn med den alderen de har etter fødselen. De bør sammenlignes med den alderen de ville ha hatt hvis de var blitt født til tiden. Det antall uker de er født for tidlig kan man derfor trekke fra deres alder ved vurderingen av veksten. Denne korreksjon gjelder opp til 2 års alderen.

Høydeveksten og puberteten kan ha en arvelig, sen eller tidlig modning. F.eks. sies det, at "far og sønn begge var små som konfirmanter men store som soldater", og at mor og datter i 12 års alderen begge var høye og fikk første menstruasjon før de fleste andre i deres skoleklasse.

Hvorfor får man en vekstforstyrrelse?

Et barns vekst bestemmes av en blanding av arv og miljø. Her tenker man spesielt på kost og mosjon, men også en lang rekke sykdommer kan ha betydning. Veksthormonmangel er en mulig årsak.

Hva kan man selv gjøre?

Alle kan selv måle og veie sine barn. En vurdering av veksten bør foretas regelmessig av helsesøster og lege, noe som vanligvis foretas i forbindelse med de alminnelige barneundersøkelser og hos skolelegen/helsesøsteren. Dette følger fastlagte retningslinjer.

Hjemmemålinger blir lett unøyaktige, og tolkningen av vekstkurver kan være vanskelig. Oppsøk lege eller helsesøster en ekstra gang hvis barnets vekst bekymrer deg.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Legen måler og veier barnet og fører resultatene i vekstkurver. Foreldrenes høyde bør inngå i vurderingen, evt. også deres vekt, høyde og vekt som barn, og når de selv kom i puberteten. Legen spør om barnets kost, apetitt, mosjonsvaner, avføringsmønster, andre sykdommer eller tegn til slike og evt. sosiale problemer. Barnet undersøkes for tegn på annen sykdom og evt. pubertetsutvikling.

Tannutviklingen kan vurderes. Ved en røntgenundersøkelse av venstre hånd og håndledd kan benenes utvikling bedømmes. Den såkalte benalder kan både være foran eller bak i forhold til barnets alder. Ofte må det henvises til en barneavdeling for å komme videre med utredningen og evt. medisinsk behandling.

Hva er prognosen, og hvordan behandles vekstforstyrrelsen?

Dette avhenger av hvilken type vekstforstyrrelse det er og hva som er årsaken til denne vekstforstyrrelsen.

Etter et opplegg av Henrik Christensen, spesialist. Oppdatert i 2016.