Rhesusimmunisering hos gravide

Av: Elling Ulvestad, Overlege - dr.med.

Hva er immunisering?

Menneskets immunsystem, som skal forsvare kroppen mot bakterier og virus, er bygd opp av celler og antistoff som sirkulerer i kroppsvæskene.

Ved hjelp av kroppsvæskene når immunsystemets antistoff fram til og kan forsvare alle deler av kroppen. Med immunisering forstår vi at immunsystemet danner antistoff rettet mot deler av en fremmed bakterie, et virus, eller en rød blodcelle. Antistoffene som dannes vil deretter bidra til å bryte ned den fremmede bakterien, viruset, eller blodcellen.


Hva er blodtypeantigener?

På overflaten av de røde blodlegemene har alle mennesker såkalte antigener som inngår i personens blodtype. De viktigste blodtypeantigenene er A, B, O, og RhD (rhesus).

I forbindelse med blodoverføringer er det viktig at mottakerens og blodgiverens blod har samme type antigener på sine overflater. Hvis blodtypene er forskjellige, vil pasientens immunsystem kunne danne antistoff mot blodgiverblodet.

Ved blodoverføringer kontrollerer derfor blodbanken at giver og mottaker har forenlige blodtyper. Særlig nøye er man med antigenene A, B, og RhD.

Hvis vi for eksempel overfører blod fra en blodgiver som har RhD-antigenet (RhD+, uttalt som Rhesus positiv) til en pasient som ikke har RhD-antigenet (RhD-, Rhesus negativ), vil pasienten kunne danne antistoff mot RhD-antigenet. Antistoffer mot RhD-antigenet er farlige fordi tilførte RhD+ røde blodlegemer blir ødelagt av antistoffet.


Hva er rhesusimmunisering?

Rhesusimmunisering skjer som oftest i forbindelse med svangerskap. Rhesusimmunisering kan kun oppstå hvis mor er RhD- og far er RhD+. Fra far vil fosteret da kunne arve RhD-antigenet. I løpet av et svangerskap, og særlig under fødselen, forekommer tidvis blødninger slik at noe av fosterets blod lekker over i morens blod. Fosterets RhD+ røde blodlegemer vil da kunne føre til at mors immunsystem danner anti-RhD-antistoff.

Som ved all annen immunisering er rhesusimmunisering en prosess som virker bedre for hver gang den gjentar seg. Derfor vil rhesusimmunisering kunne være relativt lite problematisk ved første svangerskap, men bli alvorligere for hvert svangerskap kvinnen gjennomgår.


Hva er symptomene på rhesusimmunisering?

Moren blir ikke syk av sine anti-RhD-antistoff i og med at hun ikke har RhD-antigenet på sine blodceller.

Morens anti-RhD-antistoff, som transporteres over til fosteret, vil derimot binde seg til fosterets RhD+ røde blodlegemer og skade disse. Fosteret får derved blodmangel. Siden fosteret ligger godt forankret i livmoren og ikke er tilgjengelig for direkte undersøkelse, vil man som regel ikke oppdage symptomer på rhesusimmunisering før etter at barnet er født. RhD+ barn som blir født av mødre med anti-RhD-antistoff vil kunne være helt friske, men vil også kunne ha symptomer som varierer fra mild gulsott til alvorlig hjerneskade.

I de mest alvorlige tilfellene forårsaker anti-RhD-antistoffene fosterdød.


Hvordan kan legen stille diagnosen rhesusimmunisering?

Alle gravide kvinner får tilbud om blodtyping i forbindelse med svangerskap. Hvis kvinnen er RhD- vil hun bli fulgt opp med jevnlige antistoffundersøkelser utover i svangerskapet for å undersøke om hun danner anti-RhD-antistoff. Kvinner som danner anti-RhD-antistoff er per definisjon rhesusimmunisert, og antistoffene vil kunne være til fare for fosteret.

Kvinnen blir derfor henvist til vurdering ved fødeavdeling. Der vil man ved hjelp av ultralyd og eventuelt fostervannsprøve kunne vurdere om barnet er påført sykdom av antistoffene. Sykdom forårsaket av rhesusimmunisering kan behandles ved hjelp av blodoverføring. Dette gjelder også fostre som ligger i livmoren.


Hvordan forebygge rhesusimmunisering?

RhD- kvinner som føder et RhD+ barn får i tilknytning til fødselen en sprøyte anti-RhD-antistoff. Ved dette "narres" morens immunsystem til å tro at hennes eget immunsystem alt har laget antistoff mot RhD-antigenet.

Dette fører til at morens immunsystem ikke selv danner slike antistoff. I motsetning til ved aktiv immunisering (for eksempel vaksinering mot stivkrampe, kikhoste, eller røde hunder) der man tilfører kroppen et antigen, får moren altså tilført antistoff mot RhD-antigenet.Dette betegnes som passiv immunisering. Disse tilførte antistoffene brytes ned etter et par måneder. Hvis kvinnen på ny blir gravid, begynner hun så å si på nytt ved at hun ikke lenger har anti-RhD-antistoff i sitt blod. Ved dette unngår man at hennes neste svangerskap med et RhD+ foster får etforløp som er alvorlig for fosteret.

Forebyggelse av rhesusimmunisering ved passiv immunisering er en meget effektiv behandling. Etter at denne behandlingen ble innført i Norge i 1969 er antall immuniseringer med dannelse av anti-RhD-antistoff hos gravide redusert med mer enn 80 prosent.






Relevante artikler