Insulinbehandling
Generelt om insulinbehandling
Alle med type 1 diabetes (insulinkrevende sukkersyke) behandles med insulin, som er en livsviktig medisin for disse pasientene.
Hvis organismen ikke har den insulinen den har behov for, så stiger blodsukkerverdiene og det inntrer en tilstand hvor organismen lever av å forbrenne fettstoffer. Dette vil etter hvert (innenfor en dag til få dager) lede over i en livstruende tilstand (syreforgiftning eller ketoacidose).
For mye insulin gjør at blodsukkeret blir så lavt at det kan opptre for lavt blodsukker (insulintilfelle eller hypoglykemi), som viser seg ved blekhet, risting, svette, hjertebank, sult, uro, synsforstyrrelser og det kan utvikles bevisstløshet (insulinsjokk) og evt. kramper
Omkring 25 prosent av alle med type 2 diabetes (litt misvisende kalt ikke-insulinkrevende sukkersyke) har bruk for behandling med insulin. Behandlingen er ikke livsviktig på kort sikt, men kan hos en del vesentlig forbedre den daglige velvære. Jo lengere man har hatt type 2 diabetes, jo større sjanse er det for at man skal starte insulinbehandling.
Der finnes prinsipielt tre forskjellige slags insulin
- Hurtigvirkende insulin
- Langsomtvirkende insulin
- Blandingsinsulin
Forskjellige prinsipper for insulinbehandling
Insulinbehandling inndeles etter hvor mange ganger daglig man tar insulin
- Engangs terapi - hvor det gis langsomtvirkende eller blandings insulin om morgenen
- Togangs terapi - hvor det gis langsomtvirkende eller blandings insulin morgen og kveld.
- Firegangs terapi - hvor det gis hurtigvirkende insulin til måltidene og langtsomtvirkende insulin til sengetid
- Pumpebehandling - hvor det konstant gis insulin i underhuden via en liten bærbar pumpe, og hvor det gis ekstra insulin til måltidene.
Engangs og to-gangs terapi brukes spesielt til type 2 diabetes og noen ganger til barn, mens firegangsterapi oftest brukes til type 1 diabetikere og til yngre mennesker med type 2 diabetes. Pumpebehandling brukes forholdsvis sjeldent og oftest til yngre.
De aller fleste diabetikere benytter insulin, som leveres i engangs-insulinpenn eller i ampuller som passer til en flergangs-insulinpenn. Det finnes nåler i lengder på 8, 12 og 16 mm. De fleste anvender 8 mm nål.
Hvordan skal insulin sprøytes inn i kroppen?
Insulin opptas raskest fra underhuden på maven og saktere fra underhuden på lårene. Derfor anbefales det at
- hurtigvirkende insulin injiseres i underhuden på maven,
- langsomtvirkende insulin i underhuden på lårene og
- blandingsinsulin kan injiseres på såvel mave som lår
Selve injeksjonen foregår ved at man tar en hudfold mellom fingrene, stikker kanylen skrått inn i hudfolden, sprøyter den riktige mengde insulin inn og langsomt trekker nålen tilbake, og man slipper hudfolden.
Hva kan man selv gjøre?
Lær den riktige insulin-injeksjonsteknikk fra starten av. Opplev en insulinføling (lavt blodsukker), så du vet hvordan det føles. Man behandler sitt lave blodsukker ved å spise eller drikke 20 gr. sukker.
Mål ditt blodsukker i det daglige, så du lærer hvordan nettopp du reagerer på matinntak, fysisk aktivitet og endringer i insulindosis. Kun på den måten blir det mulig for deg å oppnå en god kontroll av blodsukker verdiene.
La i starten din lege eller diabetessykepleier hjelpe deg med å justere insulindosen så den passer til deg. Etter hvert vil du vite så mye om din sykdom at du selv kan gjøre det.
Hvis du er i firegangsterapi eller i pumpebehandling skal du ikke i det daglige være redd for å endre på din dose av hurtigvirkende insulin (det er nettopp det som er prinsippet med denne typen insulinbehandling).
Små praktiske tips
Ta mer hurtigvirkende insulin dersom
- Du vil spise mer enn vanlig
- Du unnlater vanlig fysisk aktivitet (f.eks. kjøre bil til arbeide i stedet for å sykle som vanlig)
- Blodsukkeret er høyt før måltidet
Ta mindre hurtigvirkende insulin dersom
- Du vil spise mindre eller hoppe over måltidet
- Du vil utføre fysisk aktivitet utover det vanlige
Det kan ikke betale seg å forandre dosen av den langsomtvirkende insulin, som tas til sengetid i det daglige. Dette skyldes, at en endring av dose først etter noen dager resulterer i endringer i blodsukkeret.
I stedet bør du
- Ta litt hurtigvirkende insulin hvis blodsukkeret er veldig høyt ved sengetid
- Spise litt ekstra, hvis blodsukkeret er under 7 mmol/l ved sengetid
Etter et opplegg av Jan Erik Henriksen, lege Ph.D og Henning Beck-Nielsen, professor overlege dr.med.