Type 1 diabetes

Hva er type 1 diabetes?

Type 1 diabetes kalles også for insulinkrevende diabetes eller ungdomsdiabetes. Kroppens celler har bruk for insulin blant annet for å kunne oppta sukker (glukose) fra blodet. Når man mangler insulin, stiger blodets innhold av sukker og det kommer sukker i urinen. Type 1 diabetes kan begynne på alle tidspunkt i livet og det er nødvendig med tilførsel av insulin med innsprøytninger i underhuden for å unngå ettervirkningene av insulinmangelen.

Hvordan oppstår sykdommen?

Den insulinkrevende sukkersyken skyldes en ødeleggelse av de insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen.

Hva er symptomene på diabetes?

• Tretthet
• Tørste
• Hyppig vannlatning
• Magesmerter og kvalme
• Tap av appetitt og vekt
• Kløe i underlivet
• Lettere infeksjoner i huden, munnen eller skjeden

Når skal man være særlig oppmerksom?

Hvis andre medlemmer i familien har sukkersyke og ved symptomer som beskrevet ovenfor. Risikoen for at et barn får diabetes, når enten en av foreldrene eller et av barnets søsken i forveien har type 1 diabetes, er likevel bare omkring 5-10 prosent. Hvis man har hatt svangerskapsdiabetes har man en markert høyere risiko for å utvikle diabetes senere i livet.

Hva kan man gjøre for å unngå type 1 diabetes?

Denne type diabetes kan ikke forebygges, men mange vitenskapelige undersøkelser på dette området er under utarbeidelse.

Hva må man selv gjøre når man har fått type 1 diabetes?

• Lær deg kroppens signaler på for høyt og for lavt blodsukker.
• Du skal lære å måle blodsukkeret og bør måle det regelmessig.
• Du skal lære å gi deg selv insulinsprøyter. Du får bruk for det daglig resten av ditt liv.
• Du skal alltid ha sukker på deg, for å kunne behandle et lavt blodsukker (føling).
• Du skal regelmessig gå til lege og få undersøkt øyne, føtter og nyrefunksjon.
• Du skal oppsøke lege hvis du får annen sykdom.

Aktivitet

Der er ingen innskrenkninger. Det er best å ha regelmessig daglig mosjon. Det kan være nødvendig å avpasse insulinmengden til den fysiske aktivitet man har. For stor insulinmengde og fysisk aktivitet kan nedsette blodsukkeret.

Kosten skal være variert og sunn

Det er viktig å spise en sunn og variert kost rikholdig på fiber og sukker som i form av stivelse som absorberes langsomt (karbohydrater ). Kosten bør inneholde samme karbohydratmengde fra dag til dag. Tre hovedmåltider og 2-3 mellommåltider anbefales.

Mulige komplikasjoner

• Diabetisk øyesykdom
• Nervebetennelse
• Nyresykdom
• Åreforkalkning med økt forekomst av slag og hjertesykdom
• Koldbrann

Sannsynlig videre utvikling

Det finnes ikke noen helbredelse av denne form for diabetes. Nøyaktig behandling av sykdommen, dvs insulinbehandling slik at blodsukkeret holdes nesten normalt gir en vesentlig lavere risiko for utvikling av diabetiske senkomplikasjoner.

Hvordan behandles diabetes?

Diabetes behandles med:

• Diabeteskost
• Insulin

Insulinbehandlingen tar sikte på å øke insulinmengden i blodet til et nivå der blodsukkerverdiene er normale.

Diabetesbehandlingen bygger i vid utstrekning på begrepet egenomsorg. Dette begrepet innbefatter ens egen evne til å behandle seg selv. Dette kan kun oppnås gjennom erfaring og undervisning. Denne undervisning kan gis på sykehus hvor det viktigste innenfor diabetesbehandling gjennomgåes. En grundig undervisning i insulinbehandlingen er viktig. Et viktig ledd i behandlingen er diabetesdagboken som de målte blodglukoseverdiene noteres i. Dessuten fungerer diabetesdagboken som et bindeledd mellom behandlerne i diabetesteamet. Diabetesteamet er hele gruppen av diabetesbehandlere og omfatter legen,diabetessykepleieren og klinisk ernæringsfysiolog. Etter behov går pasienten til kontroll, enten på sykehuset eller hos primærlegen for blodsukkerregulering og undersøkelse med henblikk på diabetiske senkomplikasjoner.

Blodsukkerapparatet setter pasienten i stand til å måle blodsukkeret og styre diabetesbehandlingen i hverdagen.

Hvilke medisin kan anvendes?

• Hurtigvirkende insulin som injeksjon
• Langsomtvirkende insulin som injeksjon
• Blandingsinsulin som injeksjon

Skrevet av Professor dr.med Sylvi Aanderud. Oppdatert i 2015.