Depresjon
Hva er depresjon?
Ved depresjon forstås en sykelig senkning av humøret (stemningsleiet). Sykdommen rammer bredt - ca. 5 prosent av befolkningen vil på et eller annet tidspunkt i livet oppleve en depresjon.
En depresjon lar seg som regel behandle med en kombinasjon av samtaleterapi og medisin. Ofte får man tilbakevendende episoder gjennom årene.
Hvorfor får man depresjon?
Ved depresjon er hjernens stoffskifte endret. Innholdet av signalstoffene serotonin og noradrenalin er lavere enn normalt. Årsaken er ukjent, men arvelige forhold spiller sannsynligvis en stor rolle for evnen til å regulere disse signalstoffene. Andre faktorer vil også kunne påvirke stoffskiftet (psykiske traumer, medisin, kost osv.).
Den antidepressive medisinen virker ved å øke mengden serotonin og/eller noradrenalin i hjernen.
Hvordan oppleves en depresjon?
Det er en naturlig del av tilværelsen å føle seg nedtrykt i perioder, og grensen mellom de normale stemningssvingninger og egentlig depresjon er flytende. Ved depresjon vil det imidlertid ofte ikke være noen ytre, utløsende årsak. Sykdommen er ofte fullstendig uforklarlig både for den som har sykdommen, familien og vennene. Det er med andre ord ikke snakk om en krisereaksjon på en kjent opplevelse.
De viktigste symptomene er:
- Manglende interesse eller glede ved vanlige aktiviteter og fornøyelser.
- Nedsatt appetitt/vekttap eller økt appetitt/vektøkning.
- Nedsatt eller økt mengde søvn.
- Rastløshet, treghet.
- Mindre lyst på sex.
- Manglende energi, tretthet.
- Negative tanker om seg selv, selvbebreidelser og overdreven skyldfølelse.
- Nedsatt konsentrasjonsevne, langsom tankegang og ubesluttsomhet.
- Tilbakevendende tanker om døden, selvmordstanker og noen ganger selvmordsforsøk.
Hva kan man selv gjøre?
- Søk hjelp når symptomene begynner å melde seg.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Legen stiller diagnosen ved hjelp av et intervju og en ytre undersøkelse. Det finnes enda ingen helt sikre tester som med sikkerhet kan avsløre om man er deprimert.
I visse tilfeller vil legen ta blodprøver og andre undersøkelser for å utelukke andre årsaker til symptomene, som for eksempel for lavt blodsukker, for høyt eller for lavt stoffskifte, vitamin B12-mangel, demens eller hormonelle forstyrrelser.
Hvordan er prognosen?
Sjansen for å bli helbredet i den enkelte depressive episode er alltid god - også uten behandling. Behandlingen kan imidlertid forkorte episodens lengde og grad.
De fleste får kun en enkelt eller noen få episoder i løpet av livet. I forbindelse med visse depresjonstyper vil det imidlertid være hyppige tilbakefall, og her kan det ofte være nødvendig med en forebyggende behandling.
Hvordan behandles depresjon?
Ved de letteste depresjonene vil det være nok med samtalebehandling. Av og til vil det imidlertid være behov for å behandle med antidepressiv medisin. Behandling med trisykliske medikamenter er like god som for selektive reopptakshemmere.
Ved vanskeligere tilfeller, spesielt hvor den syke kan være til fare for seg selv på grunn av selvmordstanker, vil det være snakk om innleggelse. Behandlingen kan enten være antidepressiv medisin eller, hvis dette ikke virker tilstrekkelig, elektrosjokkbehandling, som er en sikker og effektiv behandling.
Forebyggende, medisinsk behandling kan være nødvendig hos enkelte.
Etter et opplegg av John Theilmann Larsen, lege, phd. stipendiat.