Anoreksi (Nervøs spisevegring)

Hva er nervøs spisevegring (anorexia nervosa)?

Nervøs spisevegring er en spiseforstyrrelse som særlig rammer jenter i alderen 12 - 20 år. Gutter kan imidlertid også få sykdommen.

Sykdommen er karakterisert ved:

• Vekttap som man selv fremkaller ved å unngå "fet" mat, mosjonere mye, innta medisin (avføringsmidler, vanndrivende tabletter) eller ved å stikke fingrene i halsen for å kaste opp.
• Sterk frykt for fedme og vektstigning.
• Man har kun tanker om mat og kalorier.
• Man lager mange regler for hva man kan spise og hvor mye man vil mosjonere.
• Man setter seg et lavt mål for hva man vil veie.
• Hormonforstyrrelser som gir utsatte menstruasjoner.

Hvorfor får noen nervøs spisevegring?

Man kjenner ikke den nøyaktige årsaken. En av faktorene av betydning er kulturelle forhold, idet sykdommen fortrinnsvis opptrer i den vestlige del av verden. Det moderne slanke (kvinnelige) skjønnhetsideal, puberteten, dødsfall i nærmeste familie eller tapet av en god venn/venninne er andre faktorer som kan spille inn.

Det er ekstra stor risiko for at modeller, ballettdansere og elite-idrettsutøvere utvikler nervøs spisevegring ettersom det ofte forventes at de er svært slanke.

Hvordan oppleves nervøs spisevegring?

Man tenker hele tiden på mat og kalorier. Man planlegger hele tiden hvor lite man skal spise og hvor mye man skal mosjonere. Man bestemmer seg for å slanke seg til en bestemt vekt og går derfor på slankekur. Slankekuren tar overhånd, og man klarer ikke å stoppe igjen.

• Man er hele tiden redd for at vekten skal stige.
• Man føler seg tykk selv om man veier mye mindre enn andre med samme høyde.
• Menstruasjonen opphører.
• Man holder seg for seg selv og vil ikke være med på f.eks. fester og lignende.
• Spisevanene endres. Det tar lang tid å spise - selv et mindre måltid.
• Man begynner å bruke medisiner for å slanke seg.
• Av og til kaster man opp for å slanke seg.
• Man får forstoppelse og vondt i magen.

Hva er tegnene på nervøs spisevegring?

• Vekttap på minst 15 prosent av normal vekt (sett i forhold til høyde og alder).
• Vekttapet er selvfremkalt (faste, nedsatt fødeinntak, mosjon, vanndrivende medisin, avføringsmidler, slankemedisin, brekninger).
• Angst for fedme og vektstigning (vektfobi).
• Opphør av menstruasjonen eller forsinket pubertetsutvikling.

Gode råd

• Prøv å fortelle en god venn, dine foreldre eller søsken hvordan du har det.
• Prøv å unngå å isolere deg. Gå istedenfor ut med vennene dine.
• Oppsøk lege eller annen profesjonell hjelp.
• Få en fornuftig kostplan og følg den.
• Oppsøk en interesseforening for mennesker med nervøs spisevegring. I foreningen arbeider mennesker som selv har hatt en spiseforstyrrelse.

Hvordan er prognosen

Jo før man kommer i behandling desto bedre sjanser har man for å bli frisk. Derfor gjelder det å få til et godt samarbeid mellom den spisevegrende og behandleren. Den gjennomsnittlige sykdomsvarigheten er tre år, men man kan godt bli frisk etter enda flere års sykdom.

Forverring

• Såfremt man ikke får behandling, kan man bli kronisk syk av den nervøse spisevegringen.
• Ved langvarig sultetilstand utvikles benskjørhet (osteoporose), skader på hjertet, lever, nyre og hjerne. Hos unge kan det også stanse høydeveksten.
• Man blir trøtt og får problemer med konsentrasjonen.
• Psykisk kommer man ut av balanse. Man blir trist og noen utvikler depresjon og får selvmordstanker.
• Dødeligheten økes opp til 10 ganger. I de fleste dødstilfellene er årsaken enten selvmord eller som følge av underernæring.

Hvordan kan man behandle nervøs spisevegring?

Da sykdommen både har legemlige og psykiske symptomer, må behandlingen rettes mot begge sider. Det er derfor viktig at det er en lege eller psykolog med i behandlingen. Det kan være en god idé å ta kontakt med kostholdsekspert og fysioterapeut.

• Det er viktig å gi informasjon om sykdommen og dens følger.
• Den normale ernæringstilstanden skal gjenopprettes. Derfor gis det kostveiledning og settes i verk en diett og en regelmessig vektkontroll.
• Samtalebehandling (psykoterapi). Det kan være familiesamtaler, enesamtaler eller foreldrerådgivning.
• For noen kan det være nødvendig med medisiner. Det er spesielt når det opptrer depresjon eller alvorlige tvangssymptomer.
• Man kan bli behandlet hos sin egen lege og eventuelt hos en psykolog som har erfaring med spiseforstyrrelser.
• Når vekttapet blir alvorlig (over 20-25 prosent) kan det bli nødvendig med en innleggelse. Man kan bli innlagt på en barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, en psykiatrisk avdeling, en barneavdeling eller en medisinsk avdeling.
• Behandlingen varer som regel flere år.
• Noen utvikler spiseanfall, bulimi (bulimia nervosa)

Hvilken medisin kan gis?

Det anvendes som regel ikke medisin. Såfremt det er snakk om en uttalt (alvorlig) depresjon kan antidepressiv medisin anvendes.

Medisinsk behandling kan også forsøkes mot alvorlige tvangssymptomer.

Etter et opplegg av René Klinkby Støvring, lege og Kirsten Hørder, overlege. Oppdatert i 2015.