Hudkreft - føflekkreft (malignt melanom)
Hva er føflekkreft (malignt melanom)?
Føflekkreft utgår fra kroppens "pigmentsystem", det vil si fra den delen av huden som gir oss en brun farge om sommeren. En sjelden gang kan svulsten stamme fra øynene, luftveiene, tarmen eller hjernen.
Føflekkreft er meget farlig. Tidlig diagnose og behandling er av avgjørende betydning for overlevelse.
Hvilke typer hudkreft finnes det?
Hudkreft består hovedsakelig av to hovedformer; malignt melanom (føflekkreft) og non-melanomgruppen (basalcelle karsinom og spinocellulært karsinom). Tallmessig er hudkreft den mest alminnelige av alle krefttyper. Sjansen for å utvikle ondartet føflekkreft en eller annen gang i løpet av livet er ca. 1 prosent. Rundt 20 prosent dør av sykdommen.
Solpåvirkning er medvirkende årsak i over 90 prosent av tilfellene. Hudkreft kan ramme alle aldersgrupper, men er sjelden hos barn. Personer som er utsatt for mye sol, kan rammes i 20 -30 års alderen. Det er likevel vanligere at eldre får sykdommen.
Behandling og symptomer avhenger av krefttypen.
Hva får du føflekkreft av?
Føflekkreft skyldes først og fremst solpåvirkning. Svulsten påvirkes spesielt av intens solbestråling og solbrenthet. En liten andel av tilfellene skyldes arvelige lidelser, men utløses av solbestråling. Man kan også få føflekkreft på grunn av overdreven bruk av solarium.
Hvordan kan du se om det er føflekkreft?
- Svulstene kan være brune eller brunsvarte, noen ganger litt blålige eller oransje.
- De kan skilles fra en vanlig føflekk ved at de er ujevne i kanten og de kan ha en ujevn farge.
- Det kan være utløpere, sår, skorper eller rødme omkring føflekken.
- Det kan også være lett irritasjon eller kløe i føflekken.
- Føflekken kan sitte hvor som helst, men sitter ofte på ryggen, skuldrene og leggene.
Hva er faresignalene?
- En føflekk som endrer seg i form eller farge, blør eller væsker.
- Hvis det dannes sår på føflekken som ikke heler på vanlig tid.
- Føflekker som vokser seg større enn 7 mm i lengden.
- "Dødblod" under neglene uten kjent årsak. Spesielt vanlig på tærne. Forekomst av en ny, uregelmessig føflekk (bemerk at utvikling av nye føflekker er normalt hos barn og unge helt frem til 40 års alderen, så lenge de har en jevn farge og en skarp kant).
Hva kan man selv gjøre?
Unngå overdrevet soling. Man skal spesielt unngå opphold i solen i perioden mellom kl. 11 og kl. 14 på sommeren.
Gå heller i skyggen og ta en "siesta".
Hvis man skal oppholde seg i solen i det nevnte tidsrom, skal huden dekkes til med klær og ansiktet dekkes til med en hatt med skygge.
Beskytt barn under 16 år spesielt godt mot solbrenthet.
Vær oppmerksom på at solkrem kun beskytter mot solbrenthet, men ikke mot de strålene som utløser hudkreft.
Oppsøk lege hvis du har sår som ikke gror.
Hvordan stiller legen diagnosen.
Føflekkreft kan være vanskelig å kjenne igjen og diagnosen stilles som oftest ved hjelp av en vevsprøve.
- Vevsprøven kan tas hos din egen lege, eller du blir henvist til en hudlege eller kirurg.
- Legen undersøker også om det er tegn på spredning til huden rundt føflekken eller til lymfeknutene.
- Eventuell videre behandling skjer på en hud-, kirurgisk eller plastikkirurgisk avdeling.
Hvordan er prognosen?
Tidlig diagnose og behandling er av avgjørende betydning for prognosen. Jo tidligere diagnosen stilles og behandling iverksettes, desto bedre prognose og eventuelt helbredelse. Ubehandlet har sykdommen en dødelig utgang.
Hvordan behandles føflekkreft?
- Behandlingen er alltid primært kirurgisk og avhenger av tykkelsen (med tykkelsen forstås hvor langt svulsten har vokst ned i huden. Måles i millimeter).
Ved operasjonen fjernes alltid mellom en og fire cm frisk hud rundt svulsten, samt det underliggende fettvevet ned til muskel, sene eller bein.
Ved tegn på spredning til lymfeknutene vil man fjerne disse operativt, så fremt det er teknisk mulig. - Medisinsk behandling anvendes kun hvis det er tegn på spredning som ikke kan opereres. Behandling med cellegift og strålebehandling tas da i bruk. Dette er en spesialistoppgave og utføres på sykehus.
Etter et opplegg av Eric Olesen, lege. Oppdatert i 2016.