Tuberkulose

Hva er tuberkulose?

Tuberkulose er en infeksjonssykdom som er forårsaket av tuberkelbakterier, oftest Mycobacterium tubercolosis.

I hvilke organer får man tuberkulose?

Først og fremst i lungene. Infeksjonen kan spres derfra med blodet til alle organer i kroppen. Lymfeknuter i lungeroten og på halsen kan infiseres. Tuberkuløs hjernehinnebetennelse ses av og til hos nyinfiserte barn, og denne utbredning av sykdommen er som utbredt spredning i lungene (miliær tuberkulose), en livstruende tilstand. Man kan se tuberkulose i lungehinner, knokler, urinveier, kjønnsorganer, tarmen og huden.

Hvordan får man tuberkulose?

Man smittes ved dråpeinfeksjon. Bakteriene innåndes i mikroskopiske vanndråper som kommer fra en person med lungetuberkulose. Ved hoste, tale og nys spres de små dråpene i luften. De tørker raskt inn og kan holde seg svevende i flere timer. Tuberkelbakteriene drepes når de blir utsatt for lys.

Hvordan utvikler sykdommen seg i kroppen?

Etter å ha innåndet tuberkelbakterier, når de ned i lungene. I løpet av ca 6 uker oppstår en liten betennelse som sjelden gir symptomer. Dette kalles primærinfeksjonen. I forbindelse med denne kan enkelte bakterier spres med blodet uten å gjøre skade i første omgang. I de fleste tilfeller roer infeksjonen seg hvis man har et godt immunforsvar. Måneder eller år senere kan sykdommen oppstå for alvor i forskjellige organer hvis immunforsvaret svekkes.

Hva merker man når man har blitt smittet?

Typiske symptomer på lungetuberkulose er hoste og oppspytt. Ved fremskreden sykdom: blodig oppspytt, trøtthet, dårlig appetitt, vekttap, eventuelt feber og svette om natten.

Når skal man søke lege?

Vedvarende hoste og oppspytt ut over tre uker bør føre til legekontakt.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen kan ikke alltid høre noe ved stetoskopi. Hvis han eller hun har mistanke om at det dreier seg om noe annet enn en forkjølelse, henviser han til et lungepoliklinikk eller en røntgenavdeling. Røntgenundersøkelse av lunger og hjerte er en meget sentral undersøkelse ved tuberkulose. På røntgenbildet ses skygger i lungespissene evt. byller, som i lungene betegnes kaverner. Hvis det er lungeforandringer, vil man sende oppspytt til undersøkelse for tuberkelbakterier. Hvis man finner såkalte syrefaste staver ved mikroskopi, er det snakk om alvorlig smittefarlig tuberkulose. Dyrking av tuberkelbakterier tar 4-8 uker. Det går med andre ord litt tid før man i lettere tilfeller kan stille diagnosen med sikkerhet. Det utvikles nå raskere metoder til diagnostikk av tuberkulose, DNA-teknikker. En enkel prøve, Adrenalin-Pirquet, kan ofte være til hjelp. I et lite hudrisp legges tuberkulin (et stoff utvunnet fra kapselen av tuberkelbakterien), og hvis det kommer en tydelig hudreaksjon etter 72 timer, kan det tyde på en aktiv infeksjon. Testen kan også foretas ved at tuberkulin sprøytes inn under huden (Mantoux-test). I Norge vil de fleste være Pirquet/Mantoux positive etter BCG-vaksinasjon.

Er det andre sykdommer med hoste og oppspytt som vesentligste symptom?

Virusinfeksjon med bronkitt, lungebetennelse, røykelunger og lungekreft kan alle gi nesten samme symptomer som tuberkulose. Undersøkelse for kreftceller i oppspytt vil alltid foretas når det er mistenkelig skygge på lungerøntgen.

Hvordan behandles tuberkulose?

I dag behandles tuberkulose med 4 forskjellige antibiotika i 6 måneder. Mikroskopipositive pasienter, de svært smittefarlige, isoleres på sykehus i to uker mens behandlingen påbegynnes. Medisinen tåles som regel godt. Hudutslett kan ses under behandling med samtlige stoffer.

Kan man bli resistent overfor medisinen?

Ja, hvis man ikke inntar medisinen hver dag som foreskrevet. Ute i verden er det problemer med resistens mot rimactan og isoniazid, også kalt multiresistens, noe som er et svært alvorlig problem. I Baltikum, i mange østeuropeiske land og i visse byer i USA, har man hatt problemene inne på livet. Hvis man forutser problemer med å få en pasient til å ta medisin regelmessig, må man arrangere overvåket medisinering, enten ved innleggelse i sykehus eller ambulant via hjemmesykepleien. Dette betegnes som DOTS (directly observed therapy shortcourse) og anbefales av WHO.

Hvordan kontrolleres behandlingen?

Etter råd fra WHO og Den internasjonale Tuberkuloseunion, (IUATLD), bør alle land ha et nasjonalt tuberkuloseprogram. Alle pasienter skal meldes til myndighetene. Selve behandlingen gis av lungemedisinske avdelinger og poliklinikker som sikrer at behandlingen inntas som foreskrevet, og at sykdommen går tilbake/pasienten helbredes. Negativ dyrking fra oppspytt etter 6 og 12 måneder fra diagnosetidspunktet er ønskelig.

Samme avdelinger sikrer at miljøet omkring et smittsomt tilfelle undersøkes nøye. Alle familiemedlemmer undersøkes med røntgen av lungene og det settes eventuelt Pirquet/Mantoux. Det kan også tilbys kontroll av arbeidsplassen hvis det har vært snakk om et mikroskopipositivt tilfelle.

Hvor i verden kan man bli smittet?

Overalt hvor mennesker ferdes. Tuberkulose er fortsatt en svært alvorlig og dødelig infeksjonssykdom, som forårsaker 3 millioner dødsfall i året på verdensplan. Verst er utbredningen i Afrika sør for Sahara og i Sørøst-Asia. Øst-Europa har høyere forekomst enn Vest-Europa. Skandinavia har den laveste forekomsten i verden.

Kan HIV/AIDS ses sammen med tuberkulose?

Ja. I visse land i Afrika og mange steder i Sydøst-Asia er HIV/AIDS tiltagende utbredt. Også i visse byer i USA har man sett mange HIV/AIDS tilfeller. Når tuberkulose finnes utbredt i befolkningen, vil nettopp et svekket immunforsvar øke forekomsten av tuberkulose. Det er grunn til stor bekymring, og WHO og Den internasjonale Tuberkuloseunion forsøker å gjøre en forebyggelsesinnsats.

Kan tuberkulose forebygges?

Ja. Viktigst er å finne, isolere og behandle alle smittefarlige tilfeller. Ved truende epidemier må man evt. ty til folkeundersøkelser med gjennomfotografering av befolkningen i de truede områdene.

Man må holde seg vekk fra folk som hoster mye, og disse personene bør vokte seg for å hoste på andre. Man må ikke spytte på gata, men gjerne forsiktig i et lommetørkle eller i en papirserviett.

Gode råd

Hvis du reiser mye i land med utbredt tuberkulose, bør du vaksineres. Ved opphold i disse landene bør du unngå å være sammen med folk som hoster mye. Søk lege hvis du hoster vedvarende i over 3 uker.

Etter et opplegg av Gunnar Pallisgaard, Overlege. Oppdatert i 2016.