Røykelunger (KOLS/Kronisk bronkitt/emfysem) - Slik hjelper du deg selv

Hva kan jeg gjøre for å få det bedre?

• Du kan lette symptomene med medisiner og annen behandling som legen anbefaler.
• Du kan lære å håndtere bekymringen når du føler du ikke får nok luft.
• Bruk oksygenapparatet mer effektivt slik at du kan forsette med mange av dine gamle aktiviteter.
• Du kan bruke mindre energi for at få gjort tingene.
• Du kan beskytte deg mot infeksjoner og gjenstander som kan irritere luftveiene dine.

Hvilken medisin kan jeg få av legen?

• medisiner som utvider dine luftveiene dine (bronkodilatorer).
• medisiner mot lungebetennelse (antibiotika).
• medisiner som løsner slim i luftveiene.
• medisiner som reduserer angst.
• medisiner som reduserer smerter.

Er det behov for oksygenbehandling?

Dersom det er behov for oksygenbehandling, kan dette forbedre livet både fysisk og følelsesmessig. Dersom legen mener du trenger oksygen bør du diskutere med ham både fordeler og ulemper med forskjellige oksygenbeholdere.

Spør forhandlere av medisinsk utstyr som leier eller selger slikt utstyr om treningsprogrammer for nye brukere og om kostander.

Hva skal jeg gjøre i forholdet til min lege?

• Spør om bivirkningene av medisinene dine. Finn ut når du skal kontakte lege om disse.
• Hold øye med forandringer. Finn ut hva du skal gjøre f.eks. lær å gjenkjenne tegn på forverring.
• Ta medisinene nøyaktig slik legen har fortalt. Aldri øk, reduser eller stopp noen behandling med medisiner uten å ha snakket med legen. Forandre heller aldri på oksygenbehandlingen.
• Still spørsmål dersom det er noe du ikke forstår eller noe du gjerne vil vite mer om, f.eks. kan du ha spørsmål om medisiner, kost, mosjon eller inhalasjonsteknikker.

Er det for sent å slutte å røyke?

Slutter du å røyke hindrer du at lungene forverres ytterligere.

Her er noen tips som kanskje kan hjelpe:

• Skriv ned i en bok alle dine grunner til å slutte å røyke.
• Skriv dagbok om når og hvor du røyker. Prøv å finne et mønster i røykingen din.
• Finn noen som støtter deg, f.eks. din lege, sykepleier, venn eller familie.
• Velg en metode til å hjelpe deg å slutte. Vil du slutte med en gang, eller vil du trappe ned gradvis? Vil du bruke nikotinplaster, nikotintyggegummi eller spray?
• Velg en dato for røykeslutt og fortell andre om det.

Hvordan puster jeg lettere?

Disse metodene kan hjelpe lungene dine til å arbeide mer effektivt, og få deg mer avslappet når du føler deg kortpustet:

Trekk pusten med magen:

• Legg den ene hånden på brystet. Denne hånden skal ligge stille når du trekker pusten.
• Legg den andre hånden på magen med tommeltotten på navlen. Denne hånden skal bevege seg opp og ned når du puster.
• Trekk pusten inn gjennom nesen mens du teller til 3. Pust ut mens du teller til 6. Gjenta i omkring 15 minutter.
• Tren dette ofte. Det å lære å koordinere magebevegelsene og pusten tar tid.
• Du kan puste med magen når du sitter, står eller ligger.

Puste med leppene samlet:

• Trekk pusten langsomt gjennom nesen.
• Ha leppene sammen og pust langsomt ut munnen med en bløt hvesende lyd.
• Prøv å puste med leppene sammen samtidig som du puster med magen.

Hva kan jeg gjøre med slimet?

Kontrollert hoste kan hjelpe med å få opp slim uten at du blir andpusten eller skader luftveiene.

Slik virker det:

• Trekk pusten langsomt og dypt.
• Hold pusten noen sekunder.
• Åpne munnen og host 2 til 3 kraftige host.
• Slapp av og gjenta.

Din sykepleier eller fysioterapeut kan lære deg andre metoder til å løsne og hoste opp slimet fra lungene. Familiemedlemmer kan også læres hvordan de kan hjelpe deg.

Har kosten noen betydning?

Mange med røykelunger har vanskelig med å puste når de spiser mye mat. Det er derfor viktig at den kosten man spiser er næringsrik, dvs inneholder mange kalorier.

• Spis variert sunn kost hver dag.
• Spis mange små måltider i stedet for få store.
• Snakk med legen din dersom enkelte matvarer gir deg problemer, f.eks. kan kål, bønner og løk gi deg luft i magen som kan gjøre det ubehagelig å trekke pusten.
• Drikk mye vann mellom måltidene, dersom ikke legen råder deg til noe annet.

Hvorfor er det viktig at gå lange turer?

Folk som er i form bruker mindre oksygen. Før du starter et treningsprogram må du spørre legen din om:

• Hvilken mosjon er best for meg? (Gåturer anbefales ofte)
• Hvor lang tid kan jeg gå, og hvor ofte?
• Er det behov for å endre på medisinene og/eller oksygenet i forbindelse med at jeg begynner å mosjonere?
  

Hvordan unngår jeg å belaste lungene mine?

Unngå forkjølelse og influensa:

• Spør din lege om vaksine mot lungebetennelse og influensa.
• Unngå kontakt med alle som har forkjølelse eller influensa
• Ring til din lege ved det første tegn på forkjølelse eller influensa (f.eks. tiltagende hoste, tilstoppet nese, feber, gult eller grønt slim).

Ytre faktorer som kan påvirke pusten din

• røyk - fra sigaretter, peis osv.
• støv og lukt - fra maling, parfyme osv.
• kald luft
• meget tørr eller fuktig luft
• luftforurensing

Spør din lege om luftrensere, luftavfuktere eller luftfuktere kan være en hjelp.

Hvordan kan jeg leve et aktivt liv med røykelunger?

Arbeid

Røykelunger forhindrer deg ikke i å arbeide. Snakk med din arbeidsgiver om å eventuelle endringer det kan være behov for. Overvei å utdanne deg på nytt til en annen jobb.

Sex

• Hvil deg før og etter.
• Bruk en stilling som krever mindre energi (f.eks. side ved side).
• Overvei andre måter å kjenne nærhet på (f.eks. kyss, kos).

Reise

• Spør din lege om medisinske fasiliteter og leger der hvor du reiser til.
• Spør din eventuelle oksygenleverandør hvor man kan få oksygen. (Husk at å ta med din egen ordinasjon.)
• Fortell flyselskapet på forhånd hvis du har behov for oksygen.
• Ta med ekstra medisin som du bærer på deg, dersom din bagasje skulle forsvinne.
• Å forbli aktiv kan gjøre at du har det godt med deg selv.

Hva mer kan jeg gjøre for å ha det godt?

Spar på energien din

• Skift mellom harde og lette oppgaver.
• Del store oppgaver opp i mindre deler. Hvil deg innimellom.
• Pust ut når du anstrenger deg.
• Sitt ned når du kan. Hold ting du trenger i nærheten.
• Trekk og skubb i stedet for å løfte når det er mulig.

Bruk avslapningsteknikker

Overvei å lære:

• Gradvis muskelavslapning... spenn, deretter slapp av i hver muskelgruppe fra hode til tå.
• Meditasjon - konsentrer deg om et ord eller en avslappende minne for å slappe av.
• Biofeedback - lær deg selv å slappe av ved å anvende utstyr som registrerer muskelspenninger.

Aksepter dine følelser

Snakk en en venn eller familiemedlemmer når du er sint, deprimert osv. Få profesjonel hjelp hvis du har behov for det.

Kan man hjelpe som familiemedlem?

• Del deres følelser. Du kan få de samme følelser som den person som har røykelunger. Du har også behov for å snakke om dine følelser.
• Støtt forsøk på å kutte røyken.. Din nærmeste kan ha behov for hjelp for å klare dette. Hvis du røyker så røyk ikke i nærheten av familiemedlemmet med røykelunger - passiv røyking er skadelig. Vurder å stumpe røyken du også - for din skyld...
• Ikke overbeskytt. La din nærmeste gjøre så mye som hun eller han kan fordi personens selvtillit er avhengig av dette.
• Hjelp til med behandlingen. Spør legen eller pleiepersonale om hvordan du kan hjelpe til hjemme.
• Delta i en støttegruppe. Å snakke med andre som har røykelunger kan hjelpe folk med røykelunger - og deres familiemedlemmer.

Etter et opplegg av Carl J.Brandt, lege.