Ulcerøs kolitt (Blødende tykktarmsbetennelse)
Hva er ulcerøs kolitt?
En overfladisk betennelsestilstand i tykktarmen som ikke er forårsaket av bakterier, men som gir sårdannelse og blødninger. Sykdomsforløpet er oftest vekslende, karakterisert av perioder med blodig slimet diaré og eventuelt magesmerter, avløst av perioder med få eller ingen symptomer.
Hvordan oppstår den?
Årsaken er ukjent. Det er hypoteser om arvelige, infeksiøse eller immunologiske faktorer.
Hvordan oppleves ulcerøs kolitt?
- Sykdomsforløpet er meget vekslende.
- Karakteristisk er episoder med blodig diaré, samt puss og slim i avføringen skiftende med symptomfrie perioder.
- I perioder med aktiv sykdom er det ofte lette smerter i magen, sjeldnere feber og raskere puls.
- Symptomene avhenger i høy grad av hvor omfattende sykdommen er. Hos ca 1/4 begrenser sykdommen seg til endetarmen, hvilket betyr at symptomene er relativt milde. Hos ca 1/3 er den nederste delen av tykktarmen også syk, mens den hos de resterende omfatter hele tykktarmen.
Hva kan man gjøre for å unngå tykktarmbetennelse?
Det er ikke mulig helt å unngå oppblussing i sin tykktarmbetennelse, men det er viktig å følge en eventuell forebyggende behandling og være oppmerksom på symptomene, samt kontakte lege hvis det finnes blod i avføringen. På denne måten kan anfallenes styrke og omfang begrenses.
Hvordan stiller legen diagnosen?
- Diagnosen stilles ved først å utelukke infeksjon som årsak til symptomene. Dette gjøres ved å undersøke avføringen for bakterier og parasitter ved dyrkning og mikroskopi.
- Heretter foretas en kikkertundersøkelse enten av den siste del av tykktarmen og endetarmen eller kun av endetarmen. Her tar legen ut noen vevsprøver fra slimhinnen, som vanligvis kan vise om det er ulcerøs kolitt.
- En kikkertundersøkelse av hele tarmen (koloskopi) eller en røntgenundersøkelse med bruk av kontrastmiddel, vil kunne hjelpe til å fastslå sykdommens omfang.
- Blodprøver er av betydning for å vurdere graden av betennelse og eventuelt blodmangel (blodprosent).
Aktivitet
Sengeleie kan være nødvendig under kraftige, akutte anfall. Så snart symptomene avtar, bør man gjenoppta normale aktiviteter.
Kosten
I utgangspunktet er det ingen begrensninger i hva du kan spise når du har ulcerøs colitt. Det ikke er dokumentert vitenskapelig at en spesiell form for diett har gunstig effekt på sykdommen. Imidlertid har en del pasienter glede av lettere kost uten store fett- og proteinrike måltider. Det kan være
nyttig med en samtale med dietetiker.
Tegn på mulig forverring
- I sjeldne tilfeller kan det komme livstruende blødninger, hull på tarmen (perforasjon) og betennelse i bukhulen.
- Underernæring.
- Betennelser i ledd, øyne og i huden.
- Det er økt risiko for tykktarmskreft eller endetarmskreft, når man har hatt sykdommen mer enn 10 år.
Sannsynlig videre utvikling
Sykdommen kan ofte holdes nede med medisinsk behandling. Kirurgisk behandling kan bli nødvendig ved komplikasjoner som store blødninger og perforasjon. I disse tilfellene kureres sykdommen ved fjerning av hele tykktarmen.
Hvordan behandles ulcerøs kolitt?
- Behandlingen vil ofte bestå av tabletter og lokalbehandling i de periodene som sykdommen er aktiv. Når det er ro i sykdommen, bør behandling med tabletter i langt de fleste tilfeller fortsette (betennelses-hemmende).
- Medisinsk behandling er vanligvis tilstrekkelig
- Hvis det ikke er mulig å holde sykdommen i sjakk med medisinsk behandling, vil en kirurgisk fjernelse av tykktarmen kunne kurere sykdommen.
- Ved alvorlig sykdom kan sykehusinnleggelse være nødvendig.
Skrevet av Odd Helge Gilja, lege, Dr. med.. etter et opplegg av Jens Kjelsen, Lege PhD og Ove Schaffalitzky de Muckadell, Professor dr.med. Oppdatert i 2016.