Kronisk pankreatitt (bukspyttkjertelbetennelse)

Hva er bukspyttkjertelen?

Bukspyttkjertelen, pancreas, er et avlangt organ som sitter dypt midt i øvre mageregion.

Bukspyttkjertelen produserer:

• Basisk sekret som nøytraliserer det sure mageinnholdet
• Fordøyelsesenzymer (bukspytt), som via en utførselsgang sprøytes ut i tynntarmen sammen med gallen
• Hormoner som styrer blodsukkerbalansen. Det dreier seg om Insulin og glucagon, som avgis til blodet.

Hva er kronisk pankreatitt?

Pankreatitt kalles også bukspyttkjertelbetennelse. Det er en kronisk lidelse med betennelsesforandringer og arrvev i bukspyttkjertelens vev og utførselsganger. Sykdommen ledsages ofte av mage- og ryggsmerter.

Betennelsesforandringene fører dessuten til nedsatt produksjon av bukspytt og blodsukker hormoner. Derfor oppstår det ofte fettdiaré, vekttap og sukkersyke.

Hvorfor får man kronisk bukspyttkjertelbetennelse?

Den hyppigste årsaken er langvarig, stort alkoholforbruk. En del har kronisk bukspyttkjertelbetennelse uten at man kan påvise en årsak (idiopatisk pancreatitt)

Andre kjente årsaker er:

• Cystisk fibrose
• For mye kalk i blodet (for mye biskjoldbruskkjertel-hormon)
• For mye fett i blodet (hyperlipidemi)
• Arvelig bukspyttkjertelbetennelse
• Sykdommer i gallegangen

Hvordan oppleves kronisk bukspyttkjertelbetennelse?

Smerter

Enkelte merker ikke smerter. De fleste sjeneres likevel av tilbakevendende smerter i øverste del av magen. Smertene har tendens til å stråle bak til ryggen. En del føler lindring ved å bøye seg forover. Smertene kan hos noen utløses av måltider. Smerterne kan være svært kraftige, spesielt i sykdommens første måneder/år. Med tiden opplever en del langsomt å få redusert smertene. Hvis man etter en lang smertefri periode igjen får smerter kan årsaken være oppblussing i betennelsesprosessen, komplikasjon til betennelsesprosessen (stein eller væskeansamling) såvel som andre årsaker.

Vekttap

Mange har større eller mindre vekttap. Derfor er det viktig å kontrollere vekten.

Diaré.

Mange får fettdiaré. Det vil si hyppig, stor avføring som er lys eller gul, illeluktende og fettet. Det kan faktisk være oljeliknende flekker på toalettvannet.

Sukkersyke

Oppstår først etter at bukspyttkjertelbetennelsen har vart i lang tid. Sukkersyke gir ikke nødvendigvis symptomer, men mange er plaget av tørste. Ofte er sykdommen ledsaget av vekttap.

Gulsott

Enkelte personer får gulsott, det vil si gulfarging av hud og det hvite i øynene samt mørk urin og lys avføring.

Oppkast

Ses mindre hyppig. Oppkast kommer ofte ca ½ time etter inntak av mat.

Hvorfor får man smerter?

Man kjenner ikke den eksakte mekanismen for smertene. Ofte er det kun få forandringer i kjertelen hos personer med sterke smerter, mens de som har uttalte forandringer kun har få smerter.

I noen situasjoner skyldes smertene at det er kommet en væskeansamling (pseudocyste) i bukspyttkjertelen. I andre tilfeller skyldes smertene stein eller innsnevringer i utførselsgangen og dens sidegrener.

Smertene ved bukspyttkjertelbetennelse kan være vanskelige å skille fra magesår, forstoppelse, irritabel tykktarm, rygglidelser, hjertekrampe (angina pectoris), gallesteinssykdom eller forkalkede pulsårer til tarmregionen.

Hvorfor får man vekttap?

Vekttap kan skyldes en eller flere av følgende faktorer:

• Nedsatt matinntak på grunn av smerter, kvalme eller depresjon.
• Fettfordøyelsen kan være nedsatt. Dermed mister man kostens fettenergi i avføringen.
• Insulinproduksjonen kan være nedsatt. Dette fører til sukkersyke som igjen disponerer for vekttap.
• I sjeldne tilfeller utvikles bukspyttkjertelkreft, som i seg selv gir vekttap

Hvorfor kan man få diaré?

Normalt opptas all kostens fett i tynntarmen. Hvis de fettnedbrytende enzymene i bukspyttet er nedsatt til under 10% av det normale, passerer en del av kostens fett til tykktarmen. Her nedbrytes fettet av bakterier.

Nedbrytningsproduktene kan ikke opptas i tykktarmen og binder mere vann enn normalt i avføringen. På grunn av dette blir avføringen tynn, hyppig og fettet.

Hvorfor kan man få sukkersyke?

Betennelsesprosessen kan etterhvert føre til nedsatt produksjon av insulin. Derfor får man sukkersyke.

Hvorfor kan man få gulsott?

Dette sees sjelden. Skyldes at arrvev trykker på galleveienes utførselsgang, som passerer gjennom bukspyttkjertelen. Når ikke gallen kan passere den normale veien ut i tarmen, mister avføringen sin brune farge. Gallefargestoffet, bilirubin, utskilles i stedet i blodet. Herved avleires fargestoffet i hud, øyne osv. Gallefargestoffet farger urinen mørk.

Hvorfor kan man få oppkast?

• Kan skyldes smerter i seg selv.
• Det kan også skyldes magesår eller at bukspyttkjertelen trykker på tolvfingertarmen, som gjør at føden ikke kan passere fra mavesekken til tarmen.

Hvorfor kan man få mangel av vitaminer og mineraler?

• Bukspytt er viktig for fordøyelsesprosessen. Hvis det ikke kommer nok bukspytt, kan tarmen ha vanskelig med å oppta både fett, protein og kullhydrat.
• Det kan også sees mangel av mineraler og vitaminer, men det er ikke så hyppig.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Noen ganger stilles diagnosen ved en tilfeldighet i forbindelse med røntgenundersøkelse for f.eks. ryggsmerter eller i forbindelse med ultralydscanning ved mistanke om gallestein. I andre tilfeller skal det utføres forskjellige undersøkelser før det lykkes å utelukke eller stille diagnosen på en sikker måte.

De metoder som brukes til å stille diagnosen, er særlig ultralydscanning av magen, CT- scanning av magen, oppsamling av bukspytt eller ERCP. Undersøkelsene omtales nedenfor.

Ultralydsscanning av magen

Ved denne undersøkelsen anvendes ultralyd til å fremstille bilder av organene i magen. Man anvender en probemikrofon som sender ut og fanger opp reflekterte lydbølger. Prinsippet er det samme som ved ekkolodd og sonar.

Undersøkelsen er god, pålitelig og ikke forbundet med risiko eller smerter. Noen ganger kan man imidlertid ikke se kjertelen ordentlig. Det gjelder spesielt hvis man er overvektig eller har mye luft i tarmene.

En normal ultralydscanning utelukker ikke kronisk bukspyttkjertelbetennelse.

CT-scanning av magen

Ved denne undersøkelsen brukes et avansert røntgenapparat som er tilsluttet en stor computer. Med CT-scanning fremstilles snittbilder av organene.

Denne undersøkelsen brukes hvis man ikke kan se bukspyttkjertelen ordentlig ved ultralydscanning.

En vanlig CT-scanning utelukker ikke kronisk bukspyttkjertelbetennelse

Oppsamling av bukspytt etter stimulering med hormon

Ved denne undersøkelsen oppsamles bukspytt fra øverste delen av tynntarmen. Dette foregår med en tynn plastslange som føres ned via neseboret. Man analyserer bukspyttets innhold av fordøyelsesenzymer før og etter stimulering av bukspyttkjertelen. Stimulansen kan utføres ved å sprøyte det naturlige fordøyelseshormon (sekretin) inn i blodåren. Stimulansen kan også utføres ved å innta et nærmere bestemt måltid (standardmåltid).

Bukspyttoppsamlingen er risikofri men kan være litt vanskelig. Undersøkelsen kan gi viktige informasjoner f.eks. hvis ultralydsscanning eller CT-scanning er normal, og spesielt hvis det er påvist fettdiaré.

Normal undersøkelse utelukker ikke sikkert kronisk bukspyttkjertelbetennelse

ERCP

Ved denne undersøkelsen sprøytes røntgen kontrast inn i galleveiene og bukspyttkjertelgangen via magekikkert (gastroskop). Såfremt bukspyttkjertelens hovedutførselsgang eller sidegrenene til utførselsgangen er uregelmessige, er diagnosen sikker.

Fordelene ved undersøkelsen er at det er en meget sikker metode til å stille/avkrefte diagnosen, og at man med undersøkelsen samtidig kan lage mindre inngrep. Fjerne stein, utvide snevre områder og plassere dren,- også kalt stenter.

Ulempene ved metoden er at den krever høy ekspertise og i enkelte tilfeller kan være ledsaget av et visst ubehag. Undersøkelsen kan i sjeldne tilfeller medføre anfall av bukspyttkjertelbetennelse, som kan være forbundet med dårlig prognose. Man benytter derfor kun metoden, hvis man ikke har kunnet stille diagnosen på andre måter.

EUS (endoskopisk ultralydsscanning)

Denne undersøkelsen gjennomføres etter samme prinsipp som en magekikkert-undersøkelse (gastroskopi),- men magekikkerten brukes sammen med et ultralydapparat. Fordelene med undersøkelsen er at den er risikofri, god og pålitelig. Foreløpig er det bare i Bergen man utfører den.

Andre metoder:

Måling av fettmengden i avføring. En samler avføring i tre dager og en laboratorieanalyse kan bestemme om en skiller ut for mye fett.

Ved et røntgenoversiktsbilde av mageregionen kan man noen ganger påvise forkalkninger i bukspyttkjertelen. Denne undersøkelsen anvendes sjelden, fordi det skal store forandringer til for at de kan registreres.

MR-scanning kommer trolig til å spille en rolle for diagnostisering.

Er kronisk bukspyttkjertelbetennelse farlig?

• Tilstanden er ikke umiddelbart farlig, men de fleste personer føler seg syke, spesielt på grunn av smertene.
• For den enkelte person kan man sjelden si noe om prognosen. Kronisk bukspyttkjertelbetennelse som følge av alkoholmisbruk er forbundet med kortere levetid i forhold til friske jevnaldrende.
• Bukspyttkjertelbetennelse som er oppstått av seg selv, idiopatisk pancreatitis, er forbundet med bedre prognose.
  På toppen av en kronisk betennelse kan det komme en akutt betennelse som er potensielt farlig og krever sykehusinnleggelse. Denne ledsages ofte av feber og uttalt slapphet.

Hva kan man selv gjøre?

• For å forebygge skal man unngå overbruk av alkohol
• Har man kronisk bukspyttkjertelbetennelse skal man ikke drikke noen form for alkohol
• Smerter i magen kan ha mange forklaringer og går ofte over av seg selv. Fortsatte smerter kan for det meste ordnes med reseptfri smertestillende medisin. Vedvarende eller sterke smerter krever imidlertid legevurdering.
• Kroniske smerter kan og må ofte behandles med medisin. Ut over dette kan man også selv gjøre noe for å minske smerten. Her er noen råd:
• Hold deg i god fysisk form
• Sørg for ordentlig hvile,- spesielt om natten
• Unngå forstoppelse (drikk rikelig væske, spis fiberrikt, mosjoner)
• Hvis du har angst eller bekymringer skal du drøfte det med ektefelle, kjæreste, venn, familie eller lege

• Forsøk å ikke la smerten styre livet ditt
• Unngå hurtigvirkende morfinpreparater og innsprøytninger (Ketogan, morfin, petidin og Tengesse) så du ikke blir avhengig av opiater.
• Personer med kronisk bukspyttkjertelbetennelse bør veie seg regelmessig (f.eks. en gang ukentlig)
• Personer med kronisk bukspyttkjertelbetennelse skal spise allsidig og sunt. Har man fettdiaré bør man redusere kostens innhold av fett og i stedet spise flere kullhydrater (pasta, poteter, brød)

Hva er faresignalene?

• Plutselige kraftige magesmerter.
• Ufrivillig vekttap.
• Gulsott.
• Høy feber og nedsatt allmenntilstand.

Skrevet av: Odd Helge Gilja, ass.lege dr. med., etter et opplegg av Carl J. Brandt, lege, Torben Nathan, lege og Ove Schaffalitzky de Muckadell. Oppdatert i 2016.