Forstørret prostata

Hva er godartet forstørrelse av prostata?
Prostata, også kalt blærehalskjertelen, er en kjertel på størrelse med en kastanje. Kjertelen finnes kun hos menn og er plassert under blæren og omkranser hele urinrøret. Kjertelen danner sædvæske, som ved utløsning blandes med sæden fra testiklene.
- Med alderen kan kjertelen begynne å vokse. Dette er noe som skjer hos de fleste menn. Denne veksten gir med tiden ofte vannlatnings-besvær, fordi kjertelen avklemmer urinrøret når den vokser.
- Veksten er i seg selv ufarlig, og tilstanden kaldes godartet forstørrelse av blærehals-kjertelen.
Hvilke problemer kan man få av forstørret prostata?
- Slapp urinstråle
- Avbrutt vannlatning, slik at man bruker flere forsøk på å tømme blæren.
- Vanskeligheter med å få startet vannlatningen, selv om man føler trangen til å tømme blæren.
- Følelse av at blæren ikke blir helt tømt ved vannlatningen.
- Hyppige vannlatninger, både om dagen og om natten.
- At man opplever en plutselig, sterk vannlatnings-trang. Hos noen er trangen så kraftig, at man ikke kan holde på vannet.
- Etterdrypp av urin etter vannlatningen.
- Svie eller smerter ved vannlatningen
Det er veldig forskjellig hvilke symptomer man får, og symptomene varierer også hos den enkelte.
Det må understrekes at man ikke bare ser disse symptomene ved godartet forstørret prostata. Symptomene kan ses ved en rekke andre sykdommer. Man bør derfor bli undersøkt av lege, hvis man har vannlatnings-problemer.
Kan det komme andre problemer til?
Enkelte kan få andre problemer i tilknytning til sykdommen. Man snakker da om at det tilstøter komplikasjoner til den godartede forstørrelse av prostata.
- Vannlatningen kan plutselig stoppe helt opp. Tilstanden er svært smertefull og krever hurtig behandling, blant annet for å unngå nyreskade.
- Hos andre blir blæretømmingen langsomt dårligere og dårligere, slik at det står mer og mer urin igjen i blæren etter vannlatningen.
Disse to tilstander kalles urinretensjon. Andre komplikasjoner til sykdommen kan være gjentatte blærebetennelser og utvikling av sten i blæren.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Den allmennpraktiserende lege kan ofte stille diagnosen ved hjelp av noen få undersøkelser:
- Ofte må man fylle ut et symptom-spørreskjema, slik at legen får et inntrykk av hvilke symptomer det er snakk om og hvor mye disse plager én.
- I blandt må man også fylle ut et vannlatnings-skjema, hvor man i et par døgn registrerer når man har vannlatning og når man inntar væske.
- Legen kan føle på prostata med en finger i endetarmen og bedømme om kjertelen er forstørret.
- Utover dette vil det som regel bli tatt en undersøkelse av urinen, og nyrefunksjonen vil bli undersøkt ved hjelp av en blodprøve.
Hvis det er behov for ytterligere undersøkelser vil de som regel bli foretatt av en spesiallege, hvor man kan foreta egentlige undersøkelser av vannlatnings-funksjonen. Bl.a. bedømmes urinstrålens hastighet, samt om blæren tømmes ved vannlatningen. Ytterligere vannlatnings-undersøkelser, røntgen- og ultralydsundersøkelser og blodprøver kan komme på tale.
Hvordan behandles godartet forstørrelse av prostata?
Det finnes i dag mange måter å behandle godartet forstørrelse av prostata
Oversiktsmessig kan følgende sies:
- Det er bare behov for behandling dersom ens vannlatnings-symptomer er så sjenerende, at man selv finner behov for behandling. Dette gjelder ikke hvis man har komplikasjoner til sykdommen. I så fall bør man behandles uansett graden av vannlatnings-symptomer
- Samtlige forskjellige typer behandling har fordeler og ulemper, og valget av behandlingsform for den enkelte bestemmes derfor i fellesskap mellom pasient og lege.
Overvåken avventing (Watchfull waiting)
Hvis det bare er få symptomer som ikke sjenerer noe vesentlig, kan man velge å bare se tiden an uten behandling. Legen kan opplyse om hvilke tegn til forverring man skal være oppmerksom på.
Det er i slike tilfeller nødvendig å konsultere sin lege med jevne mellomrom, i tilfelle det kommer komplikasjoner til sykdommen som krever behandling.
Hvilken medisin kan man få?
Hvilke operasjoner tilbys ved godartet forstørrelse av prostata?
Ved operasjon på prostata fjernes en del av det forstørrede kjertelvevet:
- Den mest alminnelige type operasjon er en såkalt kikkertoperasjon, hvor en del av vevet "skrelles" vekk.
- Hvis prostata kun er litt forstørret, kan det noen ganger være tilstrekkelig å legge et snitt ned gjennom blærehalskjertelen uten å fjerne noe vev, og dermed skape bedre plass i urinrøret.
- Hvis prostata er veldig stor, kan det være nødvendig å operere gjennom mageskinnet - denne operasjonsformen er sjelden i dag.
Operasjon er den mest effektive behandling som finnes i dag. De fleste pasienter merker et godt resultat, og symptomene er generelt mindre etter operasjon enn etter medisinsk behandling.
Operasjon er allikevel den behandlingsformen med størst risiko for at det kommer problemer til senere - som medfører komplikasjoner. De mest alminnelige er :
- Bakrettet sædavgang, det vil si at sæden ved sædavgang ikke skytes ut igjennom urinrøret, men opp i urinblæren. Sæden kommer ut ved etterfølgende vannlatning. Dette vil de fleste utvikle etter operasjonen.
- Ca. 25 % vil etter operasjonen få problemer med potensen.
- Ca. 1% vil få varige problemer med å holde på vannet etter operasjonen, fordi urinrørets lukkemuskel blir skadet under inngrepet
- Ca. 10% utvikler etter operasjonen en forsnevring i urinrøret, pga. arrvevsdannelse. Dette vil som regel nødvendiggjøre en mindre operasjon.
Holdbarheten av operasjonen er god. Siden man ikke fjerner hele blærehalskjertelen (prostata), kan noen med tiden få behov for en ny operasjon. Etter 10 år vil ca. 20 av 100 pasienter fått en ny operasjon, mens 80 fremdeles har et godt resultat.
Finnes det andre, mere skånsomme "operative" behandlinger?
Det finnes i dag - og utvikles til stadighet - en rekke nye metoder til behandling av godartet forstørret prostata. Teknikkene kalles populært "minimalt invasive", da de er skånsommere enn de tradisjonelle operasjoner på prostata. Delvis i forhold til behovet for bedøvelse under inngrepet, da noen av behandlingene kan utføres i lokalbedøvelse, og delvis i forhold til at risikoen for komplikasjoner er mindre enn etter alminnelig operasjon.
Om disse nye teknikkene kan man generelt si at:
- Det er ukjent om disse måtene å behandle godartet forstørret prostata på er bedre en tidligere kjente metoder. Dette bl.a. fordi langtids-resultater foreløpig mangler, og at man ennå ikke vet om metodene er like effektive som kikkertoperasjonen.
- Man mangler også viten om hvilke typer pasienter som best egner seg til de enkelte metodene.
- Mange av teknikkene er fortsatt under utvikling og prøving
Termoterapi:
Ved hjelp av mikrobølger, laserlys eller radiobølger oppvarmes prostatavevet til mer enn 45° C. Dermed dør en del av cellene i prostata. Behandlingene utføres gjennom urinrøret enten via spesielle kateter eller via en kikkert. Det fjernes ikke vev under operasjonen.
Elektro-vaporisasjon:
Ved hjelp av elektrisk strøm fjernes en del av prostatavevet ved fordamping. Behandlingen utføres igjennom urinrøret via en kikkert.
Laser-vaporisasjon :
Ved hjelp av laserenergi fjernes en del av prostatavevet ved fordamping. Behandlingen utføres igjennom urinrøret via en kikkert.
Laser-reseksjon:
Ved hjelp av laserenergi fjernes en del av prostatavevet. Laserlyset anvendes til skjære kjertelvevet vekk med. Behandlingen utføres igjennom urinrøret via en kikkert.
Stents :
Man skaper passasje ved å legge opp et kort rør (stent) der kjertelen klemmer sammen urinrøret. Stenten blir liggende og skal skiftes ut med jevne mellomrom. Behandlingen anbefales primært pasienter som ikke vil tåle en alminnelig operasjon, samt til pasienter med urinretensjon, dvs. pasienter som ikke kan tømme blæren.
Er kateter-behandling også en mulighet?
Hos enkelte med urinretensjon kan det bli nødvendig å behandle med permanent kateter, såfremt man ikke tåler en operasjon. Man kan få et permanent kateter enten gjennom urinrøret eller gjennom mageskinnet. Med permanent kateter har man større risiko for å få blærebetennelse.
Et alternativ er at man selv lærer å tømme blæren med et kateter. Man slipper da å ha et kateter liggende hele tiden ettersom kateteret fjernes når blæren er tømt.
Etter et opplegg av Betina Nørby, legeog Ejnar Kuur, overlege. Oppdatert i 2016.