Småbarns utvikling

Ingen barn utvikles likt

Ingen barn utvikles på samme måte. Selv innenfor samme søskenflokk kan utviklingen være vidt forskjellig fra den ene til den andre.

Ditt nyfødte barn bruker alle sine sanser. Det kan se, høre og føle og har medfødte reaksjoner som suge-, gripe- og gangrefleks. Ved de første undersøkelsene er det disse refleksene legen undersøker.

Hvert barn utvikler seg altså på sin egen måte. Forskjellene på barn er store - noe lærer barnet ditt hurtigere enn jevnaldrende, andre ting mer langsomt.

Når kan barnet sitte, stå og gå?

I tre-måneders alderen kan barnet løfte hodet når det ligger på magen. En måned senere kan det snu seg fra magen til ryggen. Det kan sitte uten støtte fra rundt 6 måneder, og i månedene etter dette begynner det å krype, gjerne baklengs, rundt i stuen.

I seks til ti-måneders alderen øker barnets nysgjerrighet. Det reiser seg ved hjelp av møbler og forsøker å få tak i alt som er innenfor rekkevidde. Dermed må man passe på farlige og skarpe ting som står på bord og i hyller. De fleste barn kan gå med støtte når de er 10-12 måneder, og alene kan de fleste gå fra de er 12-16 måneder.

Hvem kan du rådføre deg med?

Det nyfødte barns syn

Barn kan se med en gang de er født. Faktisk så kan de holde blikket festet i kortere eller lengre tid. Cirka to uker gamle kan barnet følge bevegelser, gjenkjenne ansikter og viser de første tegn til å smile. Fire til seks uker gammelt kan barnet følge og holde blikket festet på for eksempel en leke. Barnets egne hender blir interessante og spennende i to til tre måneders alder. Hvis du tror at barnet ditt ser dårlig bør du snakke med helsestasjonslegen eller en annen lege. Denne vil kunne avgjøre om det er grunn til å foreta videre undersøkelser.

Mange barn skjeler. Oftest vil en slik skjeling normalisere seg selv med tiden. Legen vil gi deg råd om eventuelle forhåndsregler du kan ta. Ved fortsatt skjeling når barnet er ett til to år vil legen vanligvis henvise barnet til spesialistundersøkelse hos en øyelege. Tidlig behandling kan forhindre varig synsnedsettelse på grunn av skjegling.

Som regel vil legen kunne foreta en kontroll av synsfunksjonen med en spesiell barnetavle når barnet er 3 år. Nedsatt syn på ett eller begge øyne er viktig å oppdage i tide for å hindre at barnets utvikling blir hemmet.

Når får barnet tenner?

Det er store variasjoner for tidspunktet da barn får sine første tenner. Noen er tilsynelatende født med tenner, andre får sine tenner først når de nærmer seg ett år. Det er ingen fordel at tennene kommer tidlig - snarere tvert imot. De første tennene viser seg oftest i underkjeven som en eller to fortenner. Deretter går det slag i slag, og ved to og et halvt-års alder har nesten alle barn fullt utviklede melketenner.

Hvorfor blir barnet irritabelt ved tannfrembruddet?

Det knytter seg mange misforståelser til fremveksten av de første tennene. Noen tror at tennenes vekst gir feber, at tennene gir barnet mellomørebetennelse, og at barnet blir irritabelt og sover dårlig. En skal huske på at frembruddet av tennene ofte kommer på en tid det skjer mye i barnets liv. Foreldrenes svangerskapspermisjoner utløper med de endringer dette gir i hverdagen. Samtidig går barnet over fra å amme til å innta annen mat.

Det er ikke tannveksten i seg selv som gir barnet feber. I stedet skyldes feberen de utallige infeksjonene et barn gjennomgår. På dette tidspunktet utsettes barnet for mer smitte, fordi det tilbringer mer tid blant fremmede mennesker. Kanskje har eldre søsken med seg venner hjem og kanskje er barnet i barnehage. Til sammen øker dette sjansene for å få en infeksjon og derfor feber.

Selve tannfrembruddet kan godt være ledsaget av ubehag - barnet spiser på lekene sine og sikler mye fordi gommene er ømme.

Gode råd videre

• Det er viktig at barnet ikke spiser mye søte og sure ting.
• Gi aldri barnet juice eller eplesaft i tåteflasken fordi dette kan gi tennene varig skade. Barnet bør heller ikke få søt drikke på tåteflasken om natten. For ikke å misfarge tennene skal jerntilskudd i dråpeform blandes ut i litt most mat.

Etter et opplegg av Christel Bech, sykepleier og Vibeke Manniche, barnelege, Ph.D.