Barnets oppvekst i skolealderen

mor og barn

En vanskelig start

Å begynne på skolen er vanskelig for mange barn. Overgangen fra barnehage til skole er stor, og det å skulle klare seg selv uten å være sammen med en av foreldrene kan være tøft. Noen barn kan føle at samværet med andre barn er mer en trussel enn en sjanse.

Barn forandres i skoletiden

Barn i skolealder er vanligvis veldig interesserte i å lære mange nye ting hele tiden. De suger til seg kunnskap, bedrer sin evne til å iaktta, husker bedre og får stor evne til å lære ting utenat. Barnets fornemmelse av egen identitet øker samtidig som de blir bevisst sitt kjønn.

Kjønnsroller i skolealderen

Selv om kjønnsrollene de siste årene er blitt gradvis utvisket, er det fortsatt guttene som leker de mest voldsomme lekene, og de er ofte mer høylydt enn pikene. Jentene foretrekker ofte roligere aktiviteter, ballspill og lek med dukker. Som regel leker guttene mest med gutter og jentene med jenter.

Trives barnet på skolen?

Hvis barnet trives godt på skolen og faller godt til ro blant venner og lærere, vil de fleste foreldre oppleve at barnet går inn i en rolig og stabil periode. Verre er det for dem som opplever skolestarten som et mareritt. Kravene barnet stilles ovenfor kan avsløre at det har vanskeligere for å klare seg enn foreldrene på forhånd hadde håpet. Barnets prestasjoner sammenlignes med andre barns, og tilværelsen oppleves fra en helt ny side.

Hva kan være galt?

Barnet følger kanskje dårlig med i undervisningen. Noen skulker skolen en gang iblant. Foreldre kan kanskje også oppdage at barna deres lyver, stjeler eller gjør hærverk sammen med sine kamerater. Dette kan være et uttrykk for usikkerhet eller frustrasjon over lærevansker.

Hvert tiende barn har vansker med å følge klassens tempo i utviklingen av lese - og skriveferdigheter. Barna har ikke bare vansker med å lære seg norsk, de mangler også lysten til å lese. Dermed mister de lysten til å gå på skolen, og de ser kanskje på seg selv som dumme.

Hvordan kan foreldre og skolen hjelpe?

I slike situasjoner hviler det et stort ansvar på både foreldre og lærere. Jo tidligere eventuelle lesevansker oppdages og man starter opp med hjelpetiltak, desto større er mulighetene for å rette opp og hente inn det tapte.

Samtidig med barnets vekst skjer det en modning. Nettopp barnets modning er et tema som kan diskuteres mellom foreldrene og skolen når tidspunktet for skolestart skal fastlegges. Stiller man krav ved skolestart som barnet ikke er modent nok til å takle, må barnet bruke mye energi og tid på å oppnå det samme som andre barn klarer med letthet. Dette kan undergrave barnets selvtillit og øke dets usikkerhet. Videre kan dette være årsak til nervøse symptomer som det å sutte på fingeren, neglebiting, irritabilitet, rastløshet, manglende konsentrasjon og søvnløshet.

Skoletiden er for barn en tid med store, gode og sunne utfordringer. Det er også en tid med mange krav og plikter. De fleste klarer disse utfordringene, men for noen kan det dessverre være starten på nervøse og psykiske symptomer som også kan plage dem senere i livet, dersom de ikke får hjelp.

Snakk med læreren om problemene. Ved fastlåste problemer kan skolen eller lege sørge for at barnet henvises til den pedagogisk psykologiske rådgivningstjenesten i kommunen (PPT).

Etter et opplegg av Christel Bech, sykepleier.


Relevante artikler