Forskjellige måter å føde på

Hva er en normal og naturlig fødsel?

De fleste gravide føder uten problemer og uten inngrep. Fødselen starter med veer, blødning eller vannavgang. Hodet vender vanligvis nedover. Ved en naturlig fødsel vil muskulaturen i livmoren trekke seg sammen. Det er disse sammentrekningene man føler som veer.

Veene er "dessverre" smertefulle, men med riktig pusteteknikk kan man lindre smertene en del. Sammentrekningene i livmoren fører til at barnet presses ned gjennom bekkenet, livmorhalsen og skjeden - den såkalte fødselsveien.

Jordmorens rolle under en vanlig fødsel er å veilede, støtte og observere at alt går som det skal. Dette er viktig for at den fødende skal få en trygg og god opplevelse.

Hvilke faser har man i en normal fødsel?

Start på fødslen

Når veene blir regelmssige sier man at fødselen er i gang. Etter at man er tatt i mot på fødestedet blir man undersøkt. En utvendig undersøkelse slår fast hvordan barnet ligger, og en innvendig undersøkelse ser hvordan livmorhalsen er påvirket.

Livmorhalsen forkortes og mormunnen åpnes

Hos en gravid som ikke er i fødsel er livmorhalsen rundt 3 cm lang og lukket. Når veerne setter inn forkortes livmorhalsen samtidig som mormunnen åpnes.

Når mormunnen er åpen er den cirka 10 cm i diameter. Man sier at mormunnen er utslettet. En utslettet mormunn betyr at livmorhalsen og mormunnen er utvidet til 10 cm og går i ett med skjedeveggen.

Som en hovedregel kan man si at mormunnen under en normal fødsel åpner seg gjennomsnittelig 1 cm i timen.

Nå skal man presse

Når mormunnen er utslettet kan man begynne å presse. Det er viktig at man ikke begynner å presse for tidlig ettersom dette øker faren for rifter i livmorhalsen. Under trykkveene opplever de fleste kvinnene smertene forskjellig fra tidligere - dette skyldes at kvinnen nå selv kan være aktiv.

I den avsluttende delen av fødselen må det være et godt samarbeide mellom den fødende og jordmoren. Jordmoren vil hele tiden gi råd om hva den fødende bør gjøre.

Fødsel i seteleie

Hvis barnet ligger med hodet oppover ved fødselstidspunktet skal man ta enkelte forhåndsregler i forbindelse med fødselen. Generelt bør barnet ikke være over 3500 gram. En slik fødsel går også lettere for de kvinnene som har født tidligere.

Fødsel av et barn i seteleie, dvs der barnet ligger med rumpen nederst og bena bøyd oppover langs overkroppen, kan gi enkelte problemer når man til slutt skal forløse hodet. Ved en slik fødsel skal det i tillegg til jordmoren alltid være en fødselslege og en narkoselege til stede.

Ved setefødsel kan barnets hode sitte fast, og det kan bli nødvendig å bruke tang for å forløse hodet. Noen setefødsler ender med et keisersnitt fordi det oppstår problemer under fødselen.

Fødsel med tang eller sugekopp

Mellom 5 og 20 prosent av alle fødsler ender med forløsning ved hjelp av tang eller sugekopp - såkalt instrumentell forløsning. Slike forløsninger utføres alltid av en fødselslege. Man bruker bare tang eller sugekopp hvis man mener at dette kan avslutte fødselen hurtig.

De hyppigste årsakene til at man bruker tang eller sugekopp er:

Bruker man tang eller sugekopp er det ofte nødvendig å lage et litte klipp, også kalt epiostomi, i morens mellomkjøtt.

Ved en instrumentell forløsning legges tangen eller sugekoppen på barnets hode når det er en pause i riene. Deretter trekker legen i barnets hode og barnet forløses.

I de første dagene etter fødselen vil barnet ofte ha et merke etter sugekoppen. Dette merket forsvinner hurtig og er ikke farlig.

Fødsel med tang eller sugekopp kan ende med keisersnitt.

Fødsel og smertestillende midler

Man kan tilby forskjellige typer smertestillende midler til en fødende kvinne. De fleste fødende har ofte bestemt seg på forhånd om de vil ha smertestillende midler , men mange endrer holdning under riene. Det er absolutt ikke noe nederlag å ombestemme seg underveis.

Smertestillende midler skal ordineres av en lege. De mest benyttede er petidin, som gis med en sprøyte, eller en lokal epiduralbedøvelse i ryggmargskanalen.

Klipp og rifter i mellomkjøttet og skjeden

Hvis man har fått rifter i forbindelse med fødselen, eller har fått et klipp, skal dette sys etter fullendt fødsel.

Mange er nervøse for at riftene eller klippet ikke skal vokse skikkelig sammen etter fødselen. Heldigvis er det slik at dette går fint hos de aller fleste. Vanligvis vil man gi en lokalbedøvelse i mellomkjøttet og skjeden før man syr.

5 til 8 uker etter fødselen kan man få sin lege til å se om riftene og klippet har grodd tilfredsstillende.

Hva hvis endetarmsmuskelen ryker?

Endetarmsmuskelen, også kalt ringmuskelen, ryker hos et fåtall av fødende kvinner. Vanligvis skyldes dette at barnet er stort eller har en hånd foran hodet når det kommer gjennom skjeden. Også ved instrumentell fødsel med tang eller sugekopp kan muskelen ryke.

Ringmuskelen sys sammen av en lege. Ofte må dette gjøres i full narkose ettersom det kan være svært smertefullt.

Har endetarmsmuskelen røket må man være oppmerksom på om man klarer å holde på avføringen. Får man problemer med dette må man alltid kontakte lege.

Hvorfor ender noen fødsler med keisersnitt?

Noen fødsler ender med et man hurtig må foreta et keisersnitt fordi det har oppstått uventede problemer underveis. Det er alltid en lege som avgjør om man skal foreta keisersnittet. Legen vurderer også om keisersnittet skal utføres i lokal bedøvelse eller narkose.

Andre fødsler skjer ved et planlagt keisersnitt. Det kan være mange grunner til dette.

Hvordan vil fødselen min bli?

Alle fødsler er forskjellige, og alle kvinner som føder har forskjellig opplevelse av rier, smerter og alt det nye rundt det å skulle være mor for et lite barn. Husk: de aller fleste fødsler forløper problemfritt, og de fleste kvinner velger å føde igjen senere.

Etter et opplegg Charlotte Floridon, lege, og Niels Lund, spesialist.


Relevante artikler