Hjernerystelse (commotio cerebri)

Hva er hjernerystelse?

Hjernerystelse

Hjernerystelse, på latin kalt commotio cerebri, er en overstrekking av nervecellene etter et slag mot kraniet. Dette slaget fører til at deler av hjernens funksjoner i større eller mindre grad midlertidig «kobler ut». Symptomene er derfor kortvarig bevisstløshet, hodepine og ofte hukommelsestap for selve hendelsen. Man har som regel kvalme og kan kaste opp.

Alle slag mot hodet kan være farlige

En enkel hjernerystelse er i seg selv ikke farlig og kan ikke behandles. Hjernen skal bare få ro og hvile til den bedres av seg selv. Men noen medfølgende tilstander kan være farlige:

Når skal man kontakte lege?

Når legges man inn for observasjon?

Legen kan etter skjønn velge å legge inn pasienten til observasjon i ett døgn eller sende ham eller henne hjem. Legen vurderer varighet av bevissthetstap, grad av bevisstløshet og om det er mulig å sikre fornuftig observasjon i hjemmet.

Hvordan holder man øye med en som har fått hjernerystelse?

Den generelle regel er at pasienten alltid skal overvåkes av en voksen, ansvarlig person i 12-24 timer etter hendelsen. Denne personen skal:

Hva gjør man etter en hjernerystelse?

Som oftest forsvinner symptomene gradvis etter få dager til et par uker. Noen råd bør følges: Hjernen trenger ro inntil skadene er utbedret og skal derfor belastes så lite som mulig. Dette betyr at man den første uken skal hvile. Man bør unngå hard fysisk aktivitet og begrense lesing og TV-titting.

Kan det oppstå varige mén?

I sjeldne tilfeller kan ettervirkningene bli permanente. Særlig risiko er det ved gjentatte rystelser, slik man blant annet ser hos boksere.

Tilstanden kan bli ganske belastende og kalles også for post-kommotionelt syndrom. Man lider av trykkende hodepine, svimmelhet, synsforstyrrelser, tretthet, irritabilitet, overfølsomhet for lyd og manglende konsentrasjonsevne. En kan også føle ubehag ved inntak av alkohol. Har man hatt en hjernerystelse og gjenkjenner disse symptomene bør en kontakte legen sin for å få hjelp.

Det er også en liten risiko for at en utvikler epilepsi etter en hjernerystelse.

Som regel kan man si at jo yngre man er når man får en hjernerystelse, desto mindre sjanse har man for å få senvirkninger.

Skrevet av Bernt Engelsen, dr. med., etter et opplegg av Henrik Ømark, lege. Oppdatert i 2016.


Relevante artikler