Blodpropp i hjernen (apopleksi)

Hva er blodpropp i hjernen?

• Tilstandene blodpropp i hjernen og hjerneblødning går begge under betegnelsen apopleksi.
• En blodpropp i en av hjernens pulsårer (arterier) stopper blodtilførselen til den delen av hjernen som blodåren forsyner. Blodet fører med seg oksygen til hjernen, og en slik stopp i blodtilførselen kan være kritisk for hjernecellene. Fordi hjernecellene bare i korte perioder kan klare seg uten oksygen, og cellene går til grunne hvis ikke oksygentilførselen gjenopprettes hurtig, kan man etter kort tid få permanente skader i hjernen.
• Ved symptomer på blodpropp er det derfor viktig med hurtig innleggelse på sykehus for å forhindre videre skade.
• Det skilles mellom de egentlige blodproppene (apopleksi) og forbigående nedsatt blod- og oksygentilførsel til hjernen (TIA, transitorisk ischemisk anfall), der symptomene går fullstendig tilbake innen 24 timer. Ved hurtig reetablering av oksygentilførselen vil symptomene gå tilbake, mens en lengre varende blodpropp oftest vil gi permanente symptomer.

Hvorfor får man blodpropp i hjernen?

Man skiller mellom de blodproppene som dannes lokalt i hjernens pulsårer (såkalte thromber) og de blodproppene som dannes et annet sted i kroppen, river seg løs og følger blodstrømmen til hjernen (embolier). Trolig dannes de fleste blodproppene lokalt i hjernen, og de blodproppene som fraktes med blodstrømmen er i mindretall. Dette er imidlertid ikke helt klarlagt.

Disponerende faktorer for blodpropp i hjernen er blant annet:

• Røyking
• Tidligere apopleksi eller forbigående blodpropp (TIA)
• Høyt blodtrykk
• Flere hjertesykdommer kan gi blodpropp i hjernen. Blodproppene dannes i hjertet, løsriver seg og følger blodbanen til hjernen. Uregelmessig rytme i hjertets forkamre (atrieflimmer) kan forårsake blodpropper som løsriver seg fra hjertet. I tillegg kan blodpropper i hjertet gi slapp hjertemuskulatur, og også dette kan gi opphav til propper av størknet blod som løsrives og fraktes til hjernen.
• Forsnevring av halspulsåren (carotisstenose). Dette kan man i dag behandle effektivt.
• Sterkt forhøyet nivå av kolesterol i blodet, som blant annet kan skyldes en arvelig lidelse (arvelig hyperkolesterolemi), har trolig også en betydning.
• Diabetes (sukkersyke) type 1 og type 2 kan øke risikoen for blodpropp, spesielt hvis en har problemer med å regulere blodsukkeret.
• Andre, mer sjeldne årsaker er fortykkelse av blodet ved væskemangel og ved forstyrrelser i blodets koagulasjonsfunksjon.

Hva er symptomene på blodpropp i hjernen?

Det typiske symptomet er:

• En halvsidig lammelse av kroppen, ofte med nedhengende munnvik på den samme siden, og noen ganger med talevansker.
• Man kan også få problemer med å forstå det som blir sagt til en.
• Synsforstyrrelser og nedsatt følelse for berøring på kroppens ene halvside kan forekomme, i tillegg til hodepine, kvalme, brekninger og oppkast.
• Ved større blodpropper kan personen få nedsatt bevissthet (blir trøtt og vanskelig å vekke), eller han kan bli helt bevisstløs. I noen tilfeller kan en person dø hurtig i tilslutning til blodproppen.

Blodpropper kan også oppstå i hjernestammen, som er overgangen mellom ryggmargen og hjernen. Symptomene herfra kan være ganske annerledes, men dette er en sjelden tilstand.

Symptomer på blodpropp i hjernens fraførende blodkar, venene, er:

• Kraftig hodepine,
• Lysskyhet,
• Kvalme og oppkast.

Spesielt ved disse blodproppene får en epileptiske anfall (krampeanfall), selv om slike anfall kan komme med de fleste typer blodpropp i hjernen.

Hva kan man gjøre selv?

• Ved symptomer på nedsatt blodtilførsel til hjernen, også hvis symptomene er forbigående, må man straks oppsøke lege. Ved å gi blodfortynnende medisin så snart som mulig etter dannelsen av en blodpropp kan man nemlig øke sjansen for at proppen løses opp.

For å forebygge blodpropp er det flere ting en kan gjøre.

• Man kan slutte å røyke eller redusere mengden en røyker, og man kan måle blodtrykket sitt regelmessig hos legen.
• Redusert fettmengde i kostholdet kan også være gunstig. Ved ubehag i brystet eller uregelmessige hjerteslag, bør en oppsøke lege for å undersøke om hjertets forkamre slår uregelmessig.
• Det finnes også medikamentell forebyggende behandling.
• Har man sukkersyke (diabetes type 1 eller 2) er det viktig at denne reguleres godt.
• Et par glass vin om dagen senker trolig risikoen for å få blodpropp, sannsynligvis på grunn av vinens innhold av fenoler.

Hvordan stiller legen diagnosen?

• Diagnosen stilles oftest utfra sykehistorie og røntgenbilder av hjernen, en såkalt CT-scanning. Ved hjerneblødning vil CT-bildene vise hvite områder i hjernen, mens en ved blodpropp vil se mørkere områder der blod og oksygenforsyningen er nedsatt.

Hvordan behandles blodpropp i hjernen?

Aller viktigst er det at man ved symptomer på blodpropp hurtig tar kontakt med lege. Tidlig behandling forbedrer overlevelsesmulighetene og bedrer sjansen for at en skal overleve med minst mulig handikap.

Ut over dette anbefales:

• Ved symptomer på forbigående blodpropp (TIA) er det viktig at en blir undersøkt for disponerende faktorer som sukkersyke, hjertesykdom, forhøyet kolesterol og annet, da dette er tilstander som kan behandles.
• I tilfeller med TIA kan en behandle med acetylsalicylsyre (Dispril, Albyl-E) og/eller dipyridamol (Persantin).
• Er årsaken ukorrigerbare forstyrrelser i hjerterytmen kan en behandle med blodfortynnende medisiner som warfarin (Marevan).
• Ved gjentatte episoder med nedsatt blodforsyning til hjernen, eller hvis blodproppen virker å spre seg til andre deler av hjernen bruker man også blodfortynnende midler som warfarin. Effekten av dette er likevel liten.
• Ved Haukeland universitetssykehus benyttes kraftige trombeløsende medikamenter hos pasienter som har gjennomgått full utredning innen 3 timer fra sykehuset.
• Etterbehandlingen omfatter gjenopptrening, og det er viktig å vite at mange pasienter ved trening kan få tilbake mange av de tapte funksjonene ved slik trening.

Skrevet av Bernt A Engelsen, professor dr. med. etter et opplegg av Per Rochat, lege og Palle Pedersen, overlege dr .med. Oppdatert i 2015.