Menstruasjonssyklusen

Hva er menstruasjonen egentlig?

Menstruasjonen er blødninger fra skjeden som en del av den kvinnelige forplantningssyklusen. Syklus betyr sirkel og henviser til at det samme hormonmønsteret gjentas hver måned.
Alle kvinner får blødninger når de kommer i puberteten og blir kjønnsmodne.

Kvinners innvendige kjønnsorganer består av to eggstokker og to eggledere, livmoren og skjeden.
Eggstokkene inneholder anlegg til egg (som kvinnen fødes med). Når eggstokken blir påvirket av hormonene FSH, follikkelstimulerende hormon, østrogen og LH, luteiniserende hormon, utvikles egget og modnes.
Når egget er modent løsner det fra eggstokken og vandrer gjennom egglederen og ned i livmoren.
Livmorens slimhinne er nå klar til å ta imot egget. Dette skjer under påvirkning av de nevnte hormonene og et annet hormon, progesteron, som begynner å utskilles etter eggløsningen har livmoren forberedt seg til å ta imot egget.
Hvis egget blir befruktet setter det seg fast i livmoren, og utvikler seg til et foster.
Hvis egget ikke blir befruktet, skjer det et fall i progesteronet og slimhinnen inne i livmoren avstøtes. Det er nå menstruasjonen begynner.
Menstruasjonsblodet inneholder altså den avstøtte slimhinnen fra livmoren og litt friskt blod fra noen overfladiske blødninger i livmoren.
Mengden blod for hver månedlig blødning er ikke mer enn ca. 1 1/2 dl i alt. Hele kvinnens syklus varer i ca. 28 dager, og så begynner den forfra igjen så lenge kvinnen ikke blir gravid.

I dag begynner jenter å menstruere i alderen 10-14 år, med en gjennomsnittsalder på 12,5 år.
Kvinner menstruerer til de er mellom 45 og 55 år gamle og overgangsalderen begynner.
Alt i alt menstruerer en kvinne ca. 500 ganger i løpet av livet.

Noen kvinner kan fysisk merke det når de får eggløsning. De kjenner en svak smerte i underlivet. På fagspråket kalles det en "mittelschmertz", altså smerten midt i perioden.
Der er også noen kvinner som får en liten blødning midt i perioden.
Hvis du ikke kan merke eggløsningen din, kan du måle temperaturen din. Den stiger nemlig 0,5 grader når du har eggløsning. Dette skyldes hormonet progesteron.
Hvis du vil måle temperaturen er det viktig å måle den fra slutten av menstruasjonen. Du skal måle den hver morgen før du står opp med samme målemetode hver gang for at målingene skal kunne sammenlignes.
Når du ser temperaturen stige vet du at du har eggløsning. Dette skjer ca. 8-10 dager etter menstruasjonen.
Hvis du legger merke til utfloden fra skjeden, kan du også se at det midt i syklusen blir slimaktig og nesten som om det er lange klare tråder i den. Dette er igjen på grunn av hormonpåvirkning og kan også fortelle deg at du nå har eggløsning.

Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at det er en meget komplisert prosess hvor mange hormoner, kvinnens organer og nervesystemet arbeider sammen.
Det er først og fremst hormonene som påvirker menstruasjonen. Hvis de svinger litt, svinger hele syklusen din også. Hvis du har veldig uregelmessige menstruasjoner, kan du få legen din til å måle hormonene blodet ditt, så det kan sees om de er ute av balanse.

Det påvirker også hormonbalansen og dermed menstruasjonen om du opprettholder din idealvekt.
Undervekt kan sette hormonene i stå og få menstruasjonen til å forsvinne. God ernæring spiller altså en viktig rolle.
I de nyeste undersøkelsene har man også funnet ut at kvinner som er meget overvektige også får forstyrrelser i deres hormoner. For eksempel er det vanskeligere for dem å bli gravide enn det er for kvinner med normalvekt.

Stress kan påvirke hormonene og dermed menstruasjonen. Mange kvinner har opplevd at hvis de er meget påvirket av et eller annet kan det ha innflytelse på menstruasjonen som så kan utebli.
Det samme gjør seg gjeldende hvis en kvinne er redd for å være gravid og går og venter på menstruasjonen. Da kan den forsinkes.

Å være i god form og dyrke regelmessig mosjon har god innflytelse på menstruasjonen. Dette er ofte med på å holde den regelmessig og gjøre den mindre smertefull.
Hvis man derimot dyrker for mye mosjon og overanstrenger kroppen, kan det undertrykke hormonene så mye at menstruasjonen uteblir.

Det er svært forskjellig om kvinner i det hele tatt får ubehag av menstruasjonen. Noen merker aldri noe, og andre igjen er plaget av smerter som i visse tilfeller kan være begrensende for kvinnens aktiviteter.

Man har ikke funnet en entydig forklaring på menstruasjonssmertene, men det er flere teorier:

Sammentrekninger av livmorveggen blir forårsaket av hormonet prostaglandin.
Smertene forårsakes av den utvidelse av livmorhalsen som skjer når blodet og vevsrestene renner ut av livmoren.
Smertene kan være forårsaket av en tidligere infeksjon (betennelse) av livmoren eller godartede knuter i livmorveggen.
Man vet at ubehaget i noen tilfeller er arvelig.

Det er flere ting du selv kan gjøre for å lette på ubehaget:

La være med å drikke koffeinholdige drikker mens du har menstruasjon. For eksempel kaffe, te, cola og kakao.
Unngå stress. Slapp av, få for eksempel partneren din eller en venn til å gi deg massasje.
Dyrk mosjon.
Hold underlivet og korsryggen varm. Prøv med en varmeflaske.
Hold deg varm. Drikk noe varmt.
Ha sex. Orgasmer hjelper på menstruasjonssmerter og også på hodepine!
Bruk eventuelt smertestillende medisin. Snakk med legen din om hva du kan bruke.