Leggsår (ulcus cruris)

Hva er det?

Vi kan alle få sår på bena og føttene, men av og til heler ikke sårene, de blir kroniske. Kroniske fot- og bensår , eller leggsår , som legene gjerne kaller det, rammer omkring 1-2 % av den norske befolkningen i løpet av livet. Det forekommer hovedsakelig blant eldre mennesker.

Hvordan får man slike sår?

De hyppigste årsakene til leggsår er forstyrrelser i blodomløpet i beina (arterielle og venøse sår) og lettere skader på underekstremitene (traumatiske sår).

Sukkersykepasienter kan utvikle såkalte diabetiske sår på ben og føtter. I tillegg kan det oppstå sår på grunn av andre hudlidelser, karsykdommer, svulster eller infeksjoner.

Vi beskriver her den hyppigste formen for kroniske leggsår, nemlig dem som oppstår på grunn av forstyrrelser i blodomløpet i bena.

Litt om beinas blodkar

Arteriene (pulsårene) transporterer blod fra hjertet og ut til vevet i kroppen. De forsyner kroppen med oksygen og næring.
Venene (returårene) fører det brukte blodet, som nå er fylt med avfallsstoffer, tilbake til hjertet. For at blodet skal kunne løpe opp fra beina (mot tyngdekraften), er det nødvendig med et spesielt pumpesystem; den såkalte venepumpen.
Venepumpens drivkraft kommer fra leggmusklene. Når du går eller mosjonerer vil musklene skiftevis trekke seg sammen og avslappes omkring venene i beinet. Disse sammentrekningene presser blodet fra bena opp mot hjertet. For at blodet ikke skal renne tilbake i beina, er venenes innside utstyrt med klaffer. Klaffene virker som ventiler, og tillater blodet å renne kun én vei, nemlig mot hjertet.

Litt om arterielle leggsår

Arterielle leggsår utgjør omkring 10% av alle leggsår. De finnes som oftest på føttene, tærne eller hælene. De arterielle leggsårene oppstår når blodforsyningen til et område er kraftig nedsatt, for eksempel på grunn av åreforkalkning. Føtter og bein føles ofte kalde og kan ha et litt blålig skjær.
De arterielle leggsårene er som regel smertefulle. Smertene er som oftest verst når man er i hvile og kan være ekstra ille om natten. Smertene kan lindres ved å sitte med føttene ut over sengekanten, fordi dette vil føre mer blod til bena.
Ofte vil personer med arterielle leggsår også ha "vindustittersyken" (claudicatio intermittens). Da utløses krampaktige smerter i leggene ved gange og mosjon på grunn av mangelfull blodtilførsel, og smertene forsvinner når man stopper opp og venter litt (og kikker i vinduene, så ingen kan se at det er noe galt fatt). Man kan godt ha vindustittersyken uten å ha utviklet sår på bena.

Litt om venøse leggsår

Venøse leggsår utgjør omkring 70% av alle leggsår. Hovedårsaken til problemet er at klaffene i venesystemet som forbinder benas overfladiske og dype vener, ikke virker.
Et ben med venøse problemer har et meget karakteristisk utseende. Benet er oppsvulmet (ødematøst) og huden er ofte misfarget med brunlige flekker, spesielt rundt eventuelle sår. Huden er tørr og kløende og det kan forekomme eksem (staseeksem).
Selve såret er ofte fuktig, men som regel smertefritt.
De venøse leggsårene sitter som regel rett over ankelen, og vanligvis på innsiden av benet.

Risikofaktorer og forverrende faktorer for utvikling av venøse leggsår

Tidligere sår. Disse kan ha ødelagt deler av venesystemet.
Benbrudd eller annen skade på benet.
Blodpropp i en av benets dype vener (dyp venetrombose).
Kirurgi.
Stillesittende eller stillestående arbeid, sees for eksempel hos ekspeditører, frisører og sykepleiere.
Årebetennelse (phlebitis).
Flere graviditeter gir større risiko.
Overvekt øker også risikoen, fordi det blir større belastning på venenes klaffesystem.

Risikofaktorer og forverrende faktorer for utvikling av arterielle leggsår

Røyking
Høyt blodtrykk.
Sukkersyke.
Gikt (rhematoid artritit).
Tidligere leggsår.
Blodpropp og annen hjertekarsykdom
Åreforkalkning i bena [Claudicatio intermittens].

Gode råd om arterielle leggsår

Hvis du røyker, er det beste du kan gjøre å forsøke å slutte med det samme.
Kutt ned på fettet i kosten og spis mer frukt og grønnsaker. Dette kan redusere videre utvikling av åreforkalkning.
Trim så mye du kan. Ved å trimme kan du tvinge blodårene dine til å danne nye grener som kan bedre blodomløpet i beina.
Du skal også mosjonere når du sitter stille. Det kan du gjøre ved først å gjøre sirkelbevegelser med føttene og deretter vippe føttene opp og ned.
Hvis du er overvektig - forsøk å gå ned i vekt
Ikke gå i for små eller dårlige sko. Kjøp ordentlige sko, hvor det er plass til føttene dine.
Undersøk føttene og leggene regelmessig. Se etter fargeforandringer og sår.
Hold føttene varme og unngå så vidt mulig å få slag mot ben og føtter.
Gå til lege og fotterapeut regelmessig.

Gode råd om venøse leggsår

Gå og trim regelmessig så leggmusklene dine blir aktivert.
Hvis du er overvektig - så forsøk å gå ned i vekt
Når du har muligheten til det bør du sitte med bena høyt - gjerne over hjertehøyde.
La være med å gå i for små og dårlige sko. Kjøp ordentlige sko, hvor det er plass til føttene dine.
Undersøk føttene og leggene regelmessig. Se etter fargeforandringer og sår.
Gå til lege og fotterapeut regelmessig.
Unngå å sitte med bena i kors. Det hemmer venepumpen.
Hvis du har et stillestående eller stillesittende arbeid, skal du sørge for å variere arbeidsstilling regelmessig og gjerne gå litt omkring.

Hvordan stiller legen diagnosen kronisk leggsår?

Diagnosen stilles vanligvis ut fra sykdomsbildet.
Spesielt ved arterielle leggsår skal det foretas supplerende undersøkelser av blodgjennomstrømningen i benas arterier

Hvordan er prognosen?

Leggsår vil med korrekt behandling som regel kunne hele i løpet av 1-3 måneder.
Dessverre har mange eldre pasienter flere risikofaktorer og en tendens til å utvikle sår gang på gang. Dermed kan forløpet vare i flere år.
Arterielle leggsår og claudicatio intermittens er alvorlige faresignaler. Ubehandlet kan det ende med koldbrann, amputasjon og i verste fall død.

Hvordan behandles de kroniske sårene?

Målet med sårbehandlingen er å motvirke de tingene som har ført til utviklingen av såret og som hemmer tilhelingen av det. Såret vil da i prinsippet hele av seg selv.
I behandlingen inngår opprensing av såret og komprimerende forbindinger.
I en del tilfeller vil pasienten ha nytte av en karkirurgisk behandling av forkalkede arterier i benet.
Noen sår er det nødvendig å lukke ved hjelp av plastisk kirurgi.

Etter et opplegg av Flemming Andersen, lege. Oppdatert i 2016.