Vaksinasjon av barn

Hvordan ser det norske barnevaksinasjonsprogrammet ut?

Ved 3, 5, og 11-12 måneders vaksinasjonene får barnet to stikk. Vaksinene mot difteri, stivkrampe og kikhoste gis i en sprøyte og vaksinene mot Hib og polio i en annen sprøyte.

Før man vaksineres mot tuberkulose utføres en tuberkulinprøve (også kalt pirquetprøve). Man lager små risp på underarmen og et protein fra bakterien (tuberkulin) tilsettes. Etter to til tre dager avleses resultatet. En rød hevelse av en viss størrelse rundt rispet indikerer at prøven er positiv. Hvis man er positiv uten å være vaksinert har man vært utsatt for bakterien og vil bli henvist til spesialist for undersøkelse. Hvis du er tuberkulin-positiv skal du ikke vaksineres med BCG.

Hvorfor er det viktig at barna vaksineres?

• Vaksinene beskytter barna mot en rekke alvorlige sykdommer
• For alle vaksinene gjelder det at risikoen ved å bli vaksinert er svært liten i forhold til risikoen ved å få sykdommen
• Når man vaksinerer danner kroppen antistoffer mot de bakterier eller virus som gir sykdommen

Hvilke barn bør ikke vaksineres?

Man utsetter vaksinasjonen

• ved akutt sykdom
• hvis barnet har feber over 38 grader
• når barnet tidligere har fått en unormal reaksjon på vaksiner. Barnet skal da vurderes av lege før det vaksineres på nytt

Hva vaksinerer barnet mot?

Difteri er en infeksjonssykdom som skyldes difteribakterien. Sykdommen angriper nese og hals. Den kan gi skader på hjerte, nyre og nerver og kan være dødelig. Difteri finnes fortsatt i deler av Europa. I Norge har man bare sett få tilfelle de siste 40 åra, og alle har oppstått etter smitte i utlandet.

Stivkrampe er en infeksjonssykdom som skyldes bakterier som lever i jord og skitt. Sykdommen smitter ikke, men oppstår når stivkrampebakteriene får anledning til å formere seg i urene sår. Det er en farlig sykdom som angriper nervesystemet og gir smertefulle kramper. Stivkrampe har en høy dødelighet.

Kikhoste er også en bakterieinfeksjon og den angriper luftveiene. Den kan være farlig for spedbarn på grunn av de kraftige hosteanfallene sykdommen gir. Ved vaksinasjon er målet å beskytte alle barn under to år mot denne sykdommen.

Poliomyelitt eller bare polio, som den som oftest kalles, skyldes et virus. Symptomene er som regel en kraftig forkjølelse eller magesyke. Det alvorlige er at viruset kan angripe nervesystemet og gi hjernebetennelse. Dette kan resultere i de varige lammelsene sykdommen er beryktet for. I andre deler av verden, spesielt i Asia og Afrika, er det fremdeles mange som rammes, men vaksinasjonen har gjort at polio er en sjelden sykdom i vestlige land.

Hib er en forkortelse for Haemophilus influenza type b. Dette er en bakterie som var den hyppigste årsaken til hjernehinnebetennelse hos småbarn før vaksinasjonen ble innført. Andre fryktede sykdommer bakterien kan gi er lungebetennelse, strupelokksbetennelse og leddbetennelse.

Meslinger, kusma og røde hunder er kjente barnesykdommer som alle skyldes virus. Meslinger regnes for å være den alvorligste. Barn eller voksne med meslinger får høy feber, forkjølelsessymptomer og etter hvert et utslett. Sykdommen kan bane vei for en etterfølgende lungebetennelse, bronkitt eller mellomørebetennelse. I sjeldne tilfelle har man sett hjernebetennelse med varige skader og dødsfall forekommer. Kusma gir høy feber og hevelse av ørespyttkjertlene. Det er som regel en helt ufarlig sykdom, men har ført til tilfelle av varig døvhet og testikkelbetennelse hos gutter etter puberteten. Testikkelbetennelsen har man tidligere ment kunne gi sterilitet hos menn, men dette er nok ikke riktig. Man kan imidlertid se forbigående nedsatt fruktbarhet som en følge av betennelsen og dette er en svært smertefull tilstand. Røde hunder er en mild sykdom hos både barn og voksne. Hvis gravide får røde hunder kan det føre til alvorlige fosterskader.

Tuberkulose skyldes en bakterie som er mest kjent for å gi lungesykdom. Den kan imidlertid gi symptomer fra mange andre organer i kroppen og behandlingen av tuberkulose er svært langvarig og til tider vanskelig. Vaksinen forhindrer at de som er smittet med tuberkulosebakterien blir syke. Man vaksinerer med svekkede bakterier fra en stamme som heter Bacillé Calmette Guérin. Derfor kalles vaksinen BCG.

Hvilke bivirkninger kan man få av vaksinene?

Alvorlige bivirkninger etter vaksinasjonene er svært sjeldne, og som nevnt er risikoen ved å bli vaksinert mye mindre enn risikoen som er forbundet med å gjennomgå sykdommen. Lettere bivirkninger forekommer hos en del. Alle vaksinasjonene kan gi smerter, rødhet og en lett hevelse på stikkstedet. Noen spesielle bivirkninger nevnes nedenfor.

• Difteri-, stivkrampe-, og kikhostevaksinen kan gi feber, uro, og eventuelt manglende matlyst i ett til to døgn
• Hib-vaksinen kan i sjeldne tilfelle gi feber, uro, oppkast og diaré
• Poliovaksinen gir sjeldent bivirkninger utover de nevnte ved stikkstedet
• Vaksinen mot meslinger, kusma, og røde hunder kan hos noen gi symptomer som ligner sykdommene i en mild form. Slike symptomer kommer 1-2 uker etter vaksinasjonen og barna er ikke smitteføre
• Tuberkulosevaksinen gir en kvise eller et væskende sår på stikkstedet etter noen uker. Såret gjør ikke vondt og man kan samtidig få noen hovne lymfeknuter i armhulen. Så lenge det væsker kan det dekkes med en tørr bandasje. Svært sjelden kan det komme et større sår på stedet eller en betennelse i en lymfeknute i nærheten. Det kan være ubehagelig, men er ufarlig

Hvor lenge vil man være beskyttet av vaksinasjonene?

Hvis barnet har fulgt hele vaksinasjonsprogrammet vil det være beskyttet mot

• Difteri og stivkrampe i minst ti år etter siste vaksinasjon.
• Kikhoste i minst tre år, men dette er ikke helt avklart ennå (kikhoste er som regel ikke farlig for voksne og større barn)
• Sykdom som skyldes Haemophilus influenzae type b (hjernehinnebetennelse) i hvert fall ut småbarnsalderen, sannsynligvis lenger
• Polio i lang tid, minst fem til ti år
• Meslinger, kusma og røde hunder i mange år - sannsynligvis resten av livet
• Tuberkulose i lang tid. Beskyttelsen kommer først en til tre måneder etter vaksinasjonen

Etter et opplegg av Vibeke Manniche, spesialist.