Hva skjer under fødselen?
Av Sissel Thunes, jordmor
![]() |
Hva skjer under fødselen?
Å føde og å bli født er et samspill mellom mor og foster som krever stor innsats fra dem begge.
Man kan kort si at det skjer to ting under en fødsel:
- Barnet passerer nedover i kvinnens fødselskanal
- Cervix , (livmorhalsen, mormunnen eller "åpningen") skal utvides ogtrekkes opp mot livmoren for å gi plass til barnet.
Fosterets passasje gjennom fødselskanalen
Med fødselskanalen menes:
- kvinnens bekken = den benete delen av fødselskanalen
- muskeltrakten = muskellagene
- den bløte delen av fødselskanalen = skjeden.
Den benete delen av fødselskanalen er formet som en trakt. Men trakten har ikke like stor diameter hele veien, og dette gjør at barnet hele tiden må tilpasse seg bekkenets form for å kunne passere gjennom. Barnet roterer seg nedover gjennom fødselskanalen for å tilpasse seg formen på kvinnens bekken.
Livmorhalsens
åpning
De fleste fødselshjelpere kaller livmorhalsen for mormunnsåpningen.
Åpningen av mormunnen skjer samtidig med at barnet roterer ned gjennom fødselskanalen.
Åpningen blir angitt i centimeter - fra lukket til ti centimeter (full
åpning). Først ved full åpning kan barnet passere ned i skjeden.
Riene,
sammen med barnets press nedover mot mormunnen, gjør at mormunnen gradvis trekker seg til side. Ved slutten av åpningstiden er mormunnen trukket helt bort, det er full åpning,
barnet kan passere gjennom skjeden og ut.
Fødselens faser
Fødselen deles inn i tre faser:
- Åpningsfasen
- Utdrivningsfasen, også kalt pressefasen eller frigjøringsfasen
- Etterbyrdsfasen, hvor morkaken fødes.
Hvor lang tid hver fase tar, er veldig individuelt. På forhånd eller underveis er det umulig å si noe eksakt om hvor lang tid fødselen vil ta. En kvinne som føder for første gang, bruker gjennomsnittlig mellom 12 og 18 timer, men har hun født før, tar fødselen kortere tid, mellom 8 til 12 timer. De individuelle variasjonene er meget store.
Åpningsfasen
Denne fasen deler vi igjen i to:
Latensfasen:
Denne fasen starter idet riene kommer regelmessig med mindre enn ti minutters mellomrom. Mormunnen begynner å åpne seg. Barnet er i den benete delen av fødselskanalen.
Dette er den lengste fasen av fødselen. Riene kommer regelmessig, men for de fleste oppleves de ikke som altfor vonde.
Dette - de første riene - har den gravide gått og ventet på lenge. Dette
er tegnet på at barnet snart skal komme. Den fødende og ledsageren er derfor ofte litt oppstemte i denne fasen. Mange tilbringer det meste av denne tiden hjemme.
Den aktive fasen:
Riene kommer nå oftere og blir sterkere. Dette er et tegn på at de blir mer effektive. Fremgangen i fødselsarbeidet går fortere, og barnet trenger lengre ned i fødselskanalen og mormunnen utvides fortere enn i latensfasen.
I denne fasen av fødselen er det en del kvinner som ønsker hjelp for å takle
rismertene.
Det kan være hjelp til å finne en god hvilestilling , eller hjelp til puste- og avspenningsteknikker.
Det er oftest i denne fasen noen
ønsker
smertelindring. Tilbud om smertelindring finnes på alle fødeavdelinger.
Når kvinnen går over i den aktive fasen av fødselen, vet man at fødselen er godt i gang og
man forbereder seg til selve forløsningen.
Utdrivningsfasen:
Denne fasen går fra mormunnen er helt åpen og til barnet er født. Nå vil kvinnen få trang til å trykke. Etter hvert som barnet kommer nedover i fødselskanalen, blir denne trangen til å trykke aktivt sterkere og sterkere.
For de fleste oppleves dette som noe positivt.
Kvinnen kjenner at barnet er på vei, og det er godt å få trykke på og hjelpe barnet frem og ut.
I denne fasen av fødselen må kvinnen aktivt hjelpe barnet frem ved å trykke. Hun kan få god hjelp i dette arbeidet ved å innta en god fødestilling.
Med mindre kvinnen er blitt bedøvet, vil hun instinktivt begynneå presse barnet ut.
På de aller fleste avdelinger forsøker man å tidsbegrense trykketiden
til en til halvannen time. På den tiden bør hodet ha kommet godt
nedover i fødselskanalen, og nærme seg fødsel.
Det er nyttig å bruke
forskjellige fødestillinger, både fordi det er smertelindrende, og
fordi det hjelper barnet til å komme ned og ut. Kvinnen kan ligge på
siden, sitte på huk, stå oppreist eller på alle fire. Av og til kan det bli aktuelt å hjelpe barnet frem med sugekopp eller tang.
Når barnet fødes er ledsager til stor hjelp ved å
prøve å finne en god stilling for den fødende. Det er godt å ha en kjent og kjær hos seg som kan hjelpe, støtte og
oppmuntre.
Stemningen på fødestuen er preget av at
alle tilstedeværende er aktivt med. Alle trykker med, er spente og oppstemte - nå skal det store skje!
Når barnets hode er født, kommer som regel resten av kroppen ganske raskt. Det er vanlig at det kommer en ripause idet hodet fødes. Kvinnen venter så på neste ri og trykker resten av barnet ut på den rien.

Mor er sliten, trett og lettet. Rismerten er borte. Det første møtet mellom mor og barn skjer nå når barnet legges på mors bryst. For de fleste føles det godt å få barnet rett opp til seg.
Navlesnoren klippes. Det kan gjøres av far, mor, en annen ledsager under fødselen eller jordmor. Jordmor spør som oftest hvem som ønsker å klippe navlesnoren. Dette er for mange en symbolsk og viktig handling. Fra det øyeblikket brytes forbindelsen mellom mor og barn. Barnet blir et helt selvstendig lite individ.
Noen ønsker å vente litt med å få barnet opp på brystet. Da kan far eller ledsager holde barnet - gjerne hud mot hud. Den første tiden er det viktig for barnet å få den nærheten som hud-mot-hud-kontakten gir.
Les mer om det nyfødte barnet.
Fødsel av morkake
Vanligvis fødes morkaken kort tid etter barnet. Kvinnen føler da ofte en svak ri og det kan komme litt blod fra skjeden. Dette er et tegn på at morkaken har løsnet fra livmorveggen.
Kvinnen trykker litt, og morkaken og
fostersekken/-hinnene som barnet har ligget i fødes. Dette
oppleves vanligvis ikke som smertefullt.
Hvis ikke morkaken løsner av seg selv innen ca. en time, eller dersom kvinnen blør mer enn ønskelig, kan det bli aktuelt å hente morkaken ut.
På mange fødeavdelinger får kvinnen et medikament like etter barnet er født for å få morkaken til å løsne og for å forebygge blødning. Dette medikamentet,
oxytocin, er et hormon. Det er det samme hormonet som kroppen selv produserer og som får livmoren til å trekke seg sammen under riene.
Det samme hormonet blir frigjort i kvinnens kropp i forbindelse med
amming. Dette er en av grunnene til at barnet bør legges til brystet så snart som mulig etter fødselen.
Rett etter fødselen er barnet veldig våkent og sugelystent. Den lille søker seg frem til brystet og suger villig.
Jordmor vil etter fødselen sjekke kvinnens skjede og området mellom skjedeåpningen og endetarmen for å se om det er
tilkommet rifter/sår. Det er ganske vanlig at kvinnen må syes etter en fødsel. Jordmor vil under selve fødselen hjelpe til for å unngå rifter. Noen ganger kan det være aktuelt å utvide åpningen med ett
klipp.
Dersom kvinnen må syes etter fødselen, vil hun først få bedøvelse. Tråden som brukes er
laget slik at den løser seg opp selv, og den skal derfor ikke fjernes. Noen ganger syr legen riften som er oppstått.
Dette gjelder spesielt dersom noen av muskelfibrene til endetarmen er skadet.
Mor og barn blir på fødestuen noen timer etter fødselen.
Faktorer som virker
positivt på fødselsarbeidet
Det er godt dokumentert at følgende faktorer har positiv effekt på fødselsarbeidet:
- At den fødende får følge sine egne instinkter med hensyn til å bevege seg fritt og å innta den fødestillingen hun selv kjenner riktig. Det er dokumentert at oppreiste fødestillinger, der tyngdekraften er involvert, begrenser lengden på utdrivningsfasen. Dette reduserer også forekomsten av stresstegn hos barnet.
- At den fødende får spise og drikke det hun har lyst på.
- At den fødende føler seg skjermet mot uro.
- At den fødende får ha en
ledsager hos seg gjennom hele fødselen, i tillegg til partneren sin. En fødekvinne har
et dypt behov for støtte og empati gjennom hele fødselen.
Tilstedeværelsen av en erfaren kvinnelig ledsager (det kan være jordmoren eller en barnepleier) vil også redusere farens engstelse, og
dermed støtte opp under hans rolle. Seriøse studier har vist at
dette har positiv effekt påfødselen på flere plan: Det
reduserer behov for smertestillende medisiner, fødselen oppleves lettere, det minsker risikoen for instrumentell
eller operativ forløsning (dvs. med tang, sugekopp eller
keisersnitt), og det reduserer sannsynligheten for
fødselsdepresjon.
Hva skjer etter
fødselen?
Barnet blir veid og målt. Kanskje får det seg et bad. Selv vil den lille helst ligge ved mors bryst og amme.
Mor får hvile seg, og mest av alt får hun tid til å studere det lille vidunderet. Etter en stund får hun spist og stelt seg.
Mor, barn, far eller ledsager får nå ro og hvile. Men jordmor vil hele tiden være tilgjengelig.
Etter noen timer er det tid for barselstuen, hvor tiden før hjemreise skal tilbringes.