Hva skjer under fødselen?

Av Sissel Thunes, jordmor

Hva skjer under fødselen?

Å føde og å bli født er et samspill mellom mor og foster som krever stor innsats fra dem begge.

Man kan kort si at det skjer to ting under en fødsel:


Fosterets passasje gjennom fødselskanalen
Med fødselskanalen menes:

Den benete delen av fødselskanalen er formet som en trakt. Men trakten har ikke like stor diameter hele veien, og dette gjør at barnet hele tiden må tilpasse seg bekkenets form for å kunne passere gjennom. Barnet roterer seg nedover gjennom fødselskanalen for å tilpasse seg formen på kvinnens bekken.


Livmorhalsens åpning

De fleste fødselshjelpere kaller livmorhalsen for mormunnsåpningen.
Åpningen av mormunnen skjer samtidig med at barnet roterer ned gjennom fødselskanalen. Åpningen blir angitt i centimeter - fra lukket til ti centimeter (full åpning). Først ved full åpning kan barnet passere ned i skjeden.

Riene, sammen med barnets press nedover mot mormunnen, gjør at mormunnen gradvis trekker seg til side. Ved slutten av åpningstiden er mormunnen trukket helt bort, det er full åpning, barnet kan passere gjennom skjeden og ut.


Fødselens faser

Fødselen deles inn i tre faser:

Hvor lang tid hver fase tar, er veldig individuelt. På forhånd eller underveis er det umulig å si noe eksakt om hvor lang tid fødselen vil ta. En kvinne som føder for første gang, bruker gjennomsnittlig mellom 12 og 18 timer, men har hun født før, tar fødselen kortere tid, mellom 8 til 12 timer. De individuelle variasjonene er meget store.


Åpningsfasen

Denne fasen deler vi igjen i to:

Latensfasen:

Denne fasen starter idet riene kommer regelmessig med mindre enn ti minutters mellomrom. Mormunnen begynner å åpne seg. Barnet er i den benete delen av fødselskanalen.

Dette er den lengste fasen av fødselen. Riene kommer regelmessig, men for de fleste oppleves de ikke som altfor vonde.

Dette - de første riene - har den gravide gått og ventet på lenge. Dette er tegnet på at barnet snart skal komme. Den fødende og ledsageren er derfor ofte litt oppstemte i denne fasen. Mange tilbringer det meste av denne tiden hjemme.


Den aktive fasen:

Riene kommer nå oftere og blir sterkere. Dette er et tegn på at de blir mer effektive. Fremgangen i fødselsarbeidet går fortere, og barnet trenger lengre ned i fødselskanalen og mormunnen utvides fortere enn i latensfasen.

I denne fasen av fødselen er det en del kvinner som ønsker hjelp for å takle rismertene.
Det kan være hjelp til å finne en god hvilestilling , eller hjelp til puste- og avspenningsteknikker.

Det er oftest i denne fasen noen ønsker smertelindring. Tilbud om smertelindring finnes på alle fødeavdelinger.

Når kvinnen går over i den aktive fasen av fødselen, vet man at fødselen er godt i gang og man forbereder seg til selve forløsningen.

Utdrivningsfasen:

Denne fasen går fra mormunnen er helt åpen og til barnet er født. Nå vil kvinnen få trang til å trykke. Etter hvert som barnet kommer nedover i fødselskanalen, blir denne trangen til å trykke aktivt sterkere og sterkere.

For de fleste oppleves dette som noe positivt. Kvinnen kjenner at barnet er på vei, og det er godt å få trykke på og hjelpe barnet frem og ut.

I denne fasen av fødselen må kvinnen aktivt hjelpe barnet frem ved å trykke. Hun kan få god hjelp i dette arbeidet ved å innta en god fødestilling. Med mindre kvinnen er blitt bedøvet, vil hun instinktivt begynneå presse barnet ut. På de aller fleste avdelinger forsøker man å tidsbegrense trykketiden til en til halvannen time. På den tiden bør hodet ha kommet godt nedover i fødselskanalen, og nærme seg fødsel.

Det er nyttig å bruke forskjellige fødestillinger, både fordi det er smertelindrende, og fordi det hjelper barnet til å komme ned og ut. Kvinnen kan ligge på siden, sitte på huk, stå oppreist eller på alle fire. Av og til kan det bli aktuelt å hjelpe barnet frem med sugekopp eller tang.

Når barnet fødes er ledsager til stor hjelp ved å prøve å finne en god stilling for den fødende. Det er godt å ha en kjent og kjær hos seg som kan hjelpe, støtte og oppmuntre.

Stemningen på fødestuen er preget av at alle tilstedeværende er aktivt med. Alle trykker med, er spente og oppstemte - nå skal det store skje!

Når barnets hode er født, kommer som regel resten av kroppen ganske raskt. Det er vanlig at det kommer en ripause idet hodet fødes. Kvinnen venter så på neste ri og trykker resten av barnet ut på den rien.


Når barnet er kommet og det første skriket høres - et gyllent øyeblikk

Mor er sliten, trett og lettet. Rismerten er borte. Det første møtet mellom mor og barn skjer nå når barnet legges på mors bryst. For de fleste føles det godt å få barnet rett opp til seg.

Navlesnoren klippes. Det kan gjøres av far, mor, en annen ledsager under fødselen eller jordmor. Jordmor spør som oftest hvem som ønsker å klippe navlesnoren. Dette er for mange en symbolsk og viktig handling. Fra det øyeblikket brytes forbindelsen mellom mor og barn. Barnet blir et helt selvstendig lite individ.

Noen ønsker å vente litt med å få barnet opp på brystet. Da kan far eller ledsager holde barnet - gjerne hud mot hud. Den første tiden er det viktig for barnet å få den nærheten som hud-mot-hud-kontakten gir.

Les mer om det nyfødte barnet.


Fødsel av morkake

Vanligvis fødes morkaken kort tid etter barnet. Kvinnen føler da ofte en svak ri og det kan komme litt blod fra skjeden. Dette er et tegn på at morkaken har løsnet fra livmorveggen.

Kvinnen trykker litt, og morkaken og fostersekken/-hinnene som barnet har ligget i fødes. Dette oppleves vanligvis ikke som smertefullt.

Hvis ikke morkaken løsner av seg selv innen ca. en time, eller dersom kvinnen blør mer enn ønskelig, kan det bli aktuelt å hente morkaken ut.

På mange fødeavdelinger får kvinnen et medikament like etter barnet er født for å få morkaken til å løsne og for å forebygge blødning. Dette medikamentet, oxytocin, er et hormon. Det er det samme hormonet som kroppen selv produserer og som får livmoren til å trekke seg sammen under riene.

Det samme hormonet blir frigjort i kvinnens kropp i forbindelse med amming. Dette er en av grunnene til at barnet bør legges til brystet så snart som mulig etter fødselen. Rett etter fødselen er barnet veldig våkent og sugelystent. Den lille søker seg frem til brystet og suger villig.

Jordmor vil etter fødselen sjekke kvinnens skjede og området mellom skjedeåpningen og endetarmen for å se om det er tilkommet rifter/sår. Det er ganske vanlig at kvinnen må syes etter en fødsel. Jordmor vil under selve fødselen hjelpe til for å unngå rifter. Noen ganger kan det være aktuelt å utvide åpningen med ett klipp.

Dersom kvinnen må syes etter fødselen, vil hun først få bedøvelse. Tråden som brukes er laget slik at den løser seg opp selv, og den skal derfor ikke fjernes. Noen ganger syr legen riften som er oppstått. Dette gjelder spesielt dersom noen av muskelfibrene til endetarmen er skadet.

Mor og barn blir på fødestuen noen timer etter fødselen.


Faktorer som virker positivt på fødselsarbeidet

Det er godt dokumentert at følgende faktorer har positiv effekt på fødselsarbeidet:

Hva skjer etter fødselen?

Barnet blir veid og målt. Kanskje får det seg et bad. Selv vil den lille helst ligge ved mors bryst og amme.

Mor får hvile seg, og mest av alt får hun tid til å studere det lille vidunderet. Etter en stund får hun spist og stelt seg.

Mor, barn, far eller ledsager får nå ro og hvile. Men jordmor vil hele tiden være tilgjengelig.

Etter noen timer er det tid for barselstuen, hvor tiden før hjemreise skal tilbringes.


Relevante artikler