Vending av seteleie
Hvem tilbys vending?
Barn som til termin ligger i enten
tverrleie eller seteleie kan forsøkes vendt til et hodeleie. I
Norge er det ikke alle fødeavdelinger som utfører vending på
seteleie.
Hvorfor spontan vending?
Det har gjennom de siste hundre årene
vært fremsatt forskjellige teorier om hvorfor barnet snur seg spontant
til hodeleie. Med gravitasjonsteorien fra begynnelsen av århundret ble
det hevdet at tyngdekraften var bestemmende. Senere ble
akkomodasjonsteorien fremsatt. Denne gikk ut på at det var form og
størrelse på livmoren og fosterets bevegelser kombinert med
tyngdekraften som gjorde at barnet la seg i hodeleie. Teoriene er senere
blitt modifisert og i dag er det en viss enighet om at det er den
tilgjengelige plassen i livmoren og fosterets evne til å bevege seg som
gjør at det foretar en spontan vending og legger seg i hodeleie.
Hva er vending?
Ytre vending (på engelsk: external
cephalic version) av barn i seteleie er en prosedyre der barnet
snus fra seteleie til hodeleie ved hjelp av noen håndgrep som utføres
på morens mage. De fleste avdelinger følger retningslinjene for
vending som også anbefales internasjonalt.
Kvinnen legges godt tilrette i en seng, litt vendt mot venstre. Legen
legger så hendene sine på kvinnens mage. Med den ene hånden løftes
setet opp fra bekkeninngangen mens den andre anbringes på barnets hode.
Ved å utøve et press mot setet og hodet samtidig er det mulig å få
barnet til å rulle og til slutt ligge seg i et hodeleie.
Det er også beskrevet andre metoder for å få barnet til å snu seg:
for eksempel kne-albueleie, akupunktur og psykoterapi, men det er ingen
av disse metodene som har vist noen sikker effekt når de har vært
undersøkt med vitenskapelige metoder.
Hvem kan tilbys vendingsforsøk?
Kvinner med et normalt svangerskap som til termin får påvist et seteleie eller et tverrleie kan tilbys vending. Det må altså ikke forekomme svangerskapsforgiftning, blødningsepisoder eller tvillinger. Barnet skal ha en normal størrelse og det må ikke være påvist misdannelser eller lite fostervann.
Andelen av vellykkede vendinger, dvs andelen som snus fra seteleie og fødes i hodeleie, er i den vestlige verden rapportert til å være 55 til 64 prosent. Det foreligger ingen studier fra Norge, så man vet ikke sikkert hvor mange det er mulig å snu her i landet. Vending bør bare utføres på kvinner til termin, dvs fra 36. til 37. svangerskapsuke, fordi det før den tiden fortsatt er en svært stor andel av barna som vil snu seg spontant.
Et vendingsforsøk har størst mulighet for å bli vellykket hvis kvinnen har født før, hvis setet fortsatt ikke har festet seg i bekkeninngangen og hvis livmoren ikke er alt for stram.
Hvordan utføres vending?
Når legen og kvinnen er enige om å
prøve en vending, bør det utføres på en avdeling hvor det er
mulighet for øyeblikkelig forløsning, dvs at avdelingen må ha
beredskap for å kunne utføre keisersnitt på kort varsel. Det vil bli
utført en registrering av barnets hjertelyd en såkalt CTG
både
før og etter vendingsforsøket.
Hva kan skje ved vending?
Blødning fra foster til mor er ganske vanlig. Det skjer hos ca 33 prosent og har oftest ingen betydning for svangerskapet. Det har kun betydning hvis mor har en spesiell blodtype, nemlig Rhesus negativ, hun bør i såfall få anti-D for å unngå at hun utvikler antistoffer mot barnets blodtype. Blødning fra skjeden kan også forekomme og kan være forårsaket av for tidlig løsning av morkaken (abruptio placenta).
Det forekommer sjelden, men hvis det skjer, kan det være nødvendig med akutt forløsning ved keisersnitt. Denne sjeldne men alvorlige komplikasjonen er årsaken til at vending bør utføres på en avdeling der det er beredskap for akutt forløsning.
Det er vanlig å registrere hjertelyden (CTG) til barnet i en periode etter vending og her ses ofte en periode hvor hjertelyden hos barnet endrer seg. Det er vanlig at hjertelyden i en periode blir langsommere enn normalt, dvs mindre enn 120 slag per minutt. Dette er nesten alltid uten betydning og vil normalisere seg etter en stund.
Hva skjer etter en vellykket vending?
Hvis det lykkes å vende barnet til hodeleie, anbefales kvinnen å gå til ukentlige kontroller fram til fødselen begynner av seg selv. Enkelte kvinner opplever at barnet snur seg spontant tilbake til seteleie. Hvis det skjer, kan det utføres vending igjen. Hvis barnet ikke kan snus til hodeleie, bør det i samråd med kvinnen/paret planlegges enten vaginal setefødsel eller keisersnitt.