Hjemmefødsel

Av Liv Merete Reinar, jordmor og Tine Røgeberg, jordmor

overskrift: Hvem kan føde hjemme?

I alle landets fylker har kvinner mulighet for å føde hjemme. Det er legens og jordmorens oppgave om å informere den gravide om denne muligheten. Rundt 1- 2 prosent velger å benytte seg av tilbudet Man bør imidlertid følge den vanlige svangerskapsomsorgen selv om man ønsker å føde hjemme.

Ved hjemmefødsel velger kvinnen en type fødsel som i utgangspunktet er basert på jordmorhjelp. Kvinnen anbefales å følge de undersøkelsene hun får tilbud om gjennom svangerskapet. Såfremt graviditeten forløper normalt, og kvinnen ikke feiler noe som hindrer henne i å føde hjemme, kan dette godt la seg gjennomføre.

Skulle det under svangerskapet oppstå situasjoner som taler i mot hjemmefødsel vil legen eller jordmoren anbefale kvinnen å føde på en fødeklinikk. En ukomplisert fødsel på fødeklinikken betyr at kvinnen kan reise hjem kort tid etter at fødselen er overstått. Dagene etter fødselen vil dermed forløpe slik kvinnen og paret i utgangspunktet ønsket.

Det er imidlertid kvinnens rett å velge å føde hjemme. Jordmoren kan ikke nekte å delta ved en hjemmefødsel selv om faglige vurderinger taler mot fødsel utenfor fødeklinikken. På samme måte kan kvinnen ikke overføres til et sykehus mot sin vilje.

Men fordi ingen foreldre ønsker å skade barnet sitt, og ingen kvinner ønsker at fødselen ikke skal foregå i så sikre omgivelser som mulig, oppstår det sjelden konflikter av denne typen.


Avtale med jordmor

Dersom en kvinne ønsker å føde hjemme, må hun gjøre en avtale med jordmor. Denne jordmoren vil i de fleste tilfeller gjøre en skriftlig avtale (kontrakt) med kvinnen og evt. hennes partner. Disse avtalene er individuelle og inneholder bestemmelser om blant annet honorarer og hjemmebesøk før og etter fødselen.

I Norge finnes det mange jordmødre som påtar seg hjemmefødsler. Noen har egen privatpraksis, mens andre primært er ansatt på sykehus eller i kommunehelsetjenesten. Det er dessverre slik at det ikke finnes hjemmefødselsjordmødre i alle kommuner. Mer informasjon om dette fåes hos kommunejordmor eller ved fødeavdelingen.


overskrift: Jordmoren kommer på besøk før fødslen.

Ønsker en kvinne å føde hjemme kommer jordmoren på besøk to til tre uker før termin. Foreldrene kan da snakke med jordmor om hvor og hvordan de forestiller seg at fødselen skal foregå. Samtidig kan jordmoren komme med praktiske råd, blant annet hvordan kvinnen kan kontakte jordmoren når fødselen begynner.


 overskrift: Praktiske råd ved hjemmefødsler.

Det er nødvendig at det finnes en telefon i hjemmet, og de viktigste telefonnummerene bør ligge klar. Blant disse telefonnummerene bør man ha nummeret til fødselshjelperene, til ambulansesentralen og til sykehuset, som igjen kontakter jordmoren.

Hjemmefødselsjordmoren som kvinnen har avtale med, vil ha en liste over utstyr som skal være tilgjengelig i hjemmet før fødselen. Har man eldre barn bør man på forhånd ha avtalt barnepass med familie eller venner. Telefonnummeret til nærmeste legevakt og ambulanse bør også være for hånden.


overskrift: Hvilket rom skal fødselen foregå i?

Man behøver ikke føde på soverommet, men sengen bør klargjøres til timene etter fødselen.En forutsetning er at rommet skal kunne varmes til 20 -22 grader, og det må ikke være trekk. Kald trekk er farlig for nyfødte barn - de blir raskt avkjølt fordi de ikke kan produsere varme selv.

I rommet må det også være muligheter for at kvinnen skal kunne ligge og hvile i forskjellige stillinger etter behov. Store puter er behagelige.

Sengen, sofaen eller gulvet må kunne dekkes over et område på cirka en kvadratmeter. Her skal kvinnen føde barnet. Aviser som suger til seg væske og et stykke voksduk kan anbefales (ikke bruk plast - det er for glatt).

Kvinnen føder ikke alltid i sengen, men sengen må likevel klargjøres til timene etter fødselen. Etter fødselen må kvinnen ligge et sted der det er godt lys slik at jordmoren kan se om det har oppstått rifter i skjeden eller mellomkjøttet.

Jordmoren har også bruk for et sted der hun kan oppbevare utstyret sitt. Man kan bruke et lite bord eller et strykebrett som lette kan flyttes etter hvor utstyret trengs. Man bør også ha klar en rull med søppelposer til avfall og gamle håndklær og lakener som kan rives opp og brukes som kluter.

En varmepute som kan varme vuggen og barnets tøy er nyttig. Man må også ha klar myke håndklær til å legge rundt barnet når det er født slik den nyfødte ikke avkjøles.

Etter fødselen blør kvinnen som ved en kraftig menstruasjon, og hun kan da behøve en pakke nattbind og noen litt store truser. Kvinnen bør kunne ta på seg en skjorte som kan åpnes foran slik at barnet kan legges til brystet.

Et tips til slutt: gjør klar litt kaffe, te, saft og mat som er lett å tilberede. Kanskje fylles huset med gjester på denne store dagen?


overskrift: Jordmoren kommer til fødselen

Jordmødrene er ansatt ved sykehuset. Når fødselen starter skal den fødende derfor kontakte sykehuset, som deretter sørger for at en jordmor kommer til kvinnen. Er det spesielle rutiner som gjelder der fødselen skal foregå vil jordmoren informere om dette på forhånd.

Enkelte steder i landet kan man mot betaling velge en privatpraktiserende jordmor.


overskrift: Fordelene ved hjemmefødsel

En fordel ved å føde hjemme er at kvinnen forblir i sine egne, kjente omgivelser hvor hun er trygg. Mange kvinner har lettere for å gi uttrykk for sine behov og ønsker i egne omgivelser der jordmoren kommer som en gjest og samarbeidspartner.

Kvinnen som skal føde trenger heller ikke tenke på når eller hvordan hun skal komme seg til fødestedet. Vanligvis vil den samme jordmoren være med under hele fødselen, og jordmoren kan uforstyrret konsentrere seg om den fødende kvinnen.

Samtidig kan kvinnen være sammen med hvem hun vil så lenge hun vil. Ingen behøver forlate henne når fødselen er overstått. Kvinnen kan raskere komme inn i sin egen rytme med barnet og finne ut hva som fungerer best for seg selv.

Et sitat fra en kvinne som valgte å føde hjemme: "Da det gikk opp for meg at det var meg og min kropp som skulle gjøre arbeidet ville jeg heller gjøre det i omgivelser jeg følte meg trygg med og hvor jeg normalt kunne konsentrere meg. Jeg mente jeg ville arbeide bedre hjemme enn i fremmede omgivelser på et stort sykehus - et sykehus jeg forbinder med noe litt uhyggelig".


overskrift: Ulemper ved hjemmefødseler

Ulempene er først og fremst at det ikke hele tiden er rutinerte mennesker rundt kvinnen - mennesker som med sin erfaring kan være til stor hjelp de første dagene etter fødselen.

Noen kvinner forteller at det var vanskelig for dem å "lukke døren" for gjester når de hadde behov for ro og fred. Livet med en nyfødt er uregelmessig, og barnet har kanskje ligget våken det meste av natten. Noen foreldre er derfor trette og trenger søvn, mens andre bare vil være for seg selv. I denne situasjonen kan det være vanskelig for familie og venner å akseptere at de blir avvist når de så gjerne vil hilse på det etterlengtede barnet. Det er vanskelig å ha lyst til å vise barnet og samtidig trenge ro og hvile - samtidig som det er vanskelig for de pårørende å både være interessert i barnet og å vise hensyn overfor foreldrene.

Det noen kvinner kanskje frykter mest av alt er at det kan blir nødvendig med en sykehusinnleggelse hvis noe går annerledes enn forventet. Dette er helt forståelig: skuffelsen og ubehaget ved å ikke få sin hjemmefødsel kan være vanskelig å takle.

Kvinner som velger å føde hjemme, får ikke tilbud om epiduralbedøvelse eller morfinlignende medikamenter.

Ved akutte situasjoner som krever øyeblikkelig hjelp utover det jordmor kan tilby, kan det oppstå forsinkelser i denne behandlingen.


overskrift: Noen årsaker til at hjemmefødsel frarådes:

Fra begynnelsen av svangerskapet:

Hvis kvinnen tidligere har hatt en komplisert fødsel (for eksempel keisersnitt), eller dersom hun har en kronisk sykdom (for eksempel diabetes).

Under svangerskapet:

Hvis den gravide utvikler svangerskapsforgiftning med eksempelvis høyt blodtrykk og protein i urinen, frarådes man å føde hjemme. Det samme gjelder hvis fødselen begynner før 38. uke eller hvis man går mer enn 14 dager over tiden. Heller ikke tvillingfødsler eller setefødsler bør foregå hjemme..

Under fødselen:

Langvarig vannavgang uten riervil kreve at fødselen settes i gang på fødeavdeling. Det kan oppstå en uventet blødning og fostervannet kan være misfarget.

Trekker fødselen ut i tid, og jordmoren mener at det vil være en stor belastning for kvinnen å føde hjemme bør hun innlegges på fødeklinikken.

Og blir barnets hjerteaksjon påvirket, som et tegn på at barnet er stresset, bør man heller ikke fortsette fødselen hjemme.

Jordmoren vil i disse tilfellene råde kvinne til å avslutte fødselen på sykehuset, hvor man kan tilby hjelp fra legespesialister og annet kyndig personell.

overskrift: Avslutning:

Hvis man tar de forhåndsreglene som er nevnt vil det være helt trygt å velge en hjemmefødsel.

Ved mistanke om komplikasjoner anbefaler jordmoren at kvinnen legges inn på sykehus. Overflytningen foregår helt trygt på en stille og rolig måte.

Det tar sjelden lang tid fra kvinnen besluttes innlagt til hun befinner seg på sykehuset - bare i enkelte tilfeller er det behov for hjelp på kortere tid en innleggelsen tar.

Studier viser at det er like sikkert å føde hjemme som på sykehus ved normal graviditet. Ved mistanke om komplikasjoner, anbefaler jordmoren at kvinnen legges inn på sykehus.
Studier gjort på hjemmefødsler er stort sett gjort i England, Nederland og New Zealand.

Norge har andre geografiske forhold enn disse landene, og derfor bør en hjemmefødsel i Norge foregå i rimelig nærhet til en fødeavdeling. Dette må likevel vurderes individuelt.

Etter et opplegg av Emilie Melchior, jordmor


Relevante artikler