Overvåkning av risikofødsler
Hva er en risikofødsel?
Noen gravide kvinner har svangerskapskomplikasjoner som gjør at det er
nødvendig å ta spesielle forhåndsregler før og under fødselen.
Dette kan være ved sykdom hos mor eller barn, eller der det har
oppstått en uventet situasjon ved en tidligere fødsel. En slik
"risikofødsel" fører til behov for ekstra overvåkning, slik
at problemer som måtte oppstå, kan løses på et tidlig tidspunkt. At
man går en slik risikofødsel i møte, betyr ikke at noe trenger å gå
galt, dette har mest med beredskap å gjøre.
Fødeavdelingen vil alltid forsøke å gjøre fødselen til en god
opplevelse for fødekvinnen og hennes partner.
Tilstander der ekstra overvåkning er nødvendig ved fødselen er:
- Seteleie
- Tvillingfødsel
- Tidligere keisersnitt
- For tidlig (prematur) fødsel
- Indusert fødsel
- Stimulert fødsel
- Overtidig svangerskap
- Eldre førstegangsfødende
- Svangerskapsforgiftning
- Svangerskapsdiabetes
- Kroniske sykdommer hos mor
- Misfarget fostervann ved innkomst i avdelingen
- Dårlig CTG-strimmel ved innkomst i avdelingen
- Blødning før eller under fødselen
- Ved enkelte påviste misdannelser hos barnet
Hvor bør man føde?
Kvinnen bør føde på en avdeling hvor det er mulig med god overvåkning og
eventuell forløsningshjelp. Avdelinger uten gynekolog tilgjengelig - som enkelte av de små fødestuene vi har i
Norge - egner seg ikke for risikofødende kvinner.
Risikofødende kan heller ikke være på en ABC- klinikk. Disse klinikkene har tilgjengelig forløsningshjelp, men ikke mulighet for å overvåke fødselen.
Det kan være nødvendig å føde ved et
sykehus som har nyfødtavdeling, dersom man frykter sykdom hos barnet.
Hva slags hjelpemidler tas i bruk?
Ved innkomst i fødeavdelingen får alle foretatt en CTG (
CardioTokoGrafi). Kvinnen får to belter rundt magen, et som gir feste
for registrering av hjertelyden til barnet, og et som måler stramning
av livmoren. Hun må ligge i en halv time og trykke på en knapp hver gang
hun kjenner et spark. Man får på denne måten registrert barnets hjerterytme, eventuelle
rier, og bevegelser hos barnet. Registreringen danner en lang strimmel som tolkes av jordmor eller lege. Er denne normal, er det god sjanse for at fødselen vil forløpe uten komplikasjoner.
Ved risikofødsler gjøres slike registreringer kontinuerlig. Når åpningen er
stor nok, kan jordmoren feste en spalpelektrode til barnets hodehud
gjennom morens skjede, og
slik få en god registrering. Da slipper kvinnen å ha et stramt belte rundt magen hele tiden.
Hvis CTG registreringen er unormal i en periode, kan det bety at barnet stresser. Da kan legen gjøre en pH-måling.
Det tas da liten blodprøve fra barnets hodehud, og
blodets surhetsgrad gir informasjon om barnets stressnivå. Undersøkelsen må oftest gjøres flere ganger. Kvinnen må ligge på ryggen med
bena i benholdere når prøven
tas. Ofte er dette en ubehagelig stilling når hun har smertefulle rier, men prøvetakingen er raskt overstått.
Ultralyd
brukes for å holde øye med barnets leie, spesielt ved sete- og
tvillingfødsler. Blodtrykk, puls og temperatur måles jevnlig der det er nødvendig.
Hvem overvåker fødselen?
Jordmor har ansvar for forløsningen så lenge alt ser bra ut. Hun samarbeider
tett med vakthavende gynekolog, og legen vil komme innom fødestuen flere ganger. Legen tolker
CTG-registreringene, og foretar eventuell pH-måling. Hvis forløsningshjelp er
nødvendig i form av tang, vakuum eller
keisersnitt, er det legen som gjør det. Legen tar også imot tvillinger og forløser ved
seteleie.