Kreft i blæren
Hva er kreft i urinblæren?
- Kreft i urinblæren er resultatet av forandringer i blærens slimhinne-celler, forårsaket av påvirkning av cellenes arvemasse (DNA).
- Kreft i blæren oppstår hyppigst i alderen 60-79 år med en gjennomsnittsalder på 67 år. Sykdommen er 3 ganger så hyppig blant menn som blant kvinner. Hos menn er blærekreft den tredje hyppigste kreftsykdommen (bortsett fra hudkreft), kun forbigått av lungekreft og kreft i blærehalskjertelen (prostatakreft).
Hvorfor får man kreft i blæren?

- Årsaken til blærekreft er i de fleste tilfellene forårsaket av faktorer utenfor kroppen.
- Røyking og kontakt med kreft-fremkallende stoffer, for eksempel aromatiske aminer og kjemikalier som brukes i industrien og enkelte andre yrker, kan føre til blærekreft.
- I Norge mener man at mange av blærekreft-tilfellene er forårsaket av røyking, og at noen kan være yrkesmessig betinget.
- I tropene er blærekreft ofte forårsaket av den utbredte sykdommen Bilharziose som skyldes en mikroorganisme som slår seg ned i blæren.
Hvordan oppleves sykdommen?
Blod i urinen er vanligvis det første tegnet på sykdommen. Det kan dreie seg om synlig blod eller være så lite at det kun kan konstateres ved strimmelundersøkelse eller mikroskopisk ved en urinundersøkelse hos legen.
Det behøver ikke kontinuerlig være blodinnhold i urinen. Det vil ofte være perioder hvor det ikke er blod i urinen i det hele tatt. Man skal derfor ikke slå seg til ro med at symptomet "er gått over av seg selv".
Det kan være hyppig vannlating, svie og smerter over skambenet - nøyaktig som ved en vanlig blærebetennelse.
Hvordan stiller legen diagnosen kreft i blæren?
- Hvis du har konstatert blod i urinen eller har hatt vedvarende symptomer på irritasjon fra blæren uten kjent årsak, bør du undersøkes av legen din.
- Allmennpraktikeren kan imidlertid ikke avgjøre om du har kreft i urinblæren på egen hånd. Det kreves en rekke spesielle undersøkelser som kun er tilgjengelige på sykehus.
- Ved mistanke om en svulst i blæren skal det foretas en såkalt cystoskopi hvor legen kikker opp i blæren via et instrument - et cystoskop - som innføres gjennom urinrøret.
- I tillegg skal det foretas en røntgenundersøkelse av hele urinveissystemet ved en såkalt urografi. Urinen din vil også bli undersøkt for ondartede celler i et mikroskop.
- Når diagnosen er stilt og utbredelsen er avklart, blir det tatt stilling til hvilken behandling som kan tilbys.
Hvordan behandles kreft i blæren?
- Hos omtrent halvparten av pasientene viser undersøkelsene at det dreier seg om en overfladisk svulst, en såkalt godartet blæresvulst. Denne svulsten kan fjernes kirurgisk via cystoskopet. Etter et slikt inngrep vil rundt halvparten av pasientene aldri få en ny blæresvulst, ca. 40% vil få en ny overfladisk blæresvulst, mens kun ca. 10% vil utvikle en virkelig kreftsvulst i blæren.
- Hos den andre halvparten av pasientene dreier det seg om en virkelig kreftsvulst fra starten av, det vil si en svulst som enten vokser ned i bindevevet eller ned og muligvis gjennom muskellaget i blæreveggen.
- Hvis svulsten kun vokser ned i bindevevet, består behandlingen vanligvis av en kirurgisk fjerning via cystoskopet. En del pasienter vil få nye tilsvarende svulster i blæren som igjen kan fjernes, mens det hos noen pasienter vil være behov for ytterligere behandling.
- Hvis svulsten vokser ned i muskellaget, er det nødvendig med en større operasjon - en cystektomi. Ved denne operasjonen opereres urinblæren vekk og urinlederne føres via et stykke frigjort tynntarm til en åpning i huden i nærheten av navlen. I noen tilfeller er det istedenfor mulig å forbinde tarmstykket til urinrøret, hvilket vil bety at urinen kan lates på alminnelig vis. Hvis det ikke er mulig å foreta en cystektomi, eller hvis pasienten ikke ønsker å gjennomføre denne operasjonen, kan det istedenfor gis strålebehandling mot blæren.
- Hvis sykdommen har spredt seg til lymfeknuter i bukhulen eller til andre organer, kan det evt. tilbys kjemoterapi (cellegift). Denne behandlingen kan føre til symptomlindring og forlenget levetid, men sjelden til helbredelse. Utover dette vil det kunne tilbys symptomlindrende strålebehandling.
Etter et opplegg av Hans von der Maase, professor, overlege dr.med.. Skrevet i 2000.