Svangerskapsomsorgen

Av Randi Boge, jordmor og Kristine Skaug Karlsen, jordmor

Hvem utfører svangerskapsomsorgen?

Det finnes tre profesjoner i Norge i dag som ivaretar den gravide under svangerskapet. Det er allmennpraktiserende leger, gynekologer og jordmødre.

Det eksisterer ulike modeller for hvordan svangerskapskontrollen er lagt opp. Her må kvinnen selv undersøke på sitt hjemsted hvilke tilbud om svangerskapskontroll hennes kommune kan tilby.

Ofte er svangerskapskontrollen organisert i regi av helsestasjoner der jordmor og lege samarbeider om oppfølgingen av den gravide. Andre steder går den gravide til kontroll hos sin private lege eller gynekolog som også kan formidle kontakt med jordmor.

Svangerskapskontrollen er et forebyggende og frivillig tilbud til den gravide. I kommunal regi er svangerskapskontrollen gratis.

Hva er formålet med svangerskapskontrollen?

Svangerskapskontrollen skal:

• Være et tilbud om støtte og veiledning i den endringsprosessen som svangerskapet er, slik at kvinnen og hennes partner i størst mulig grad blir i stand til å ta vare på seg og sitt barn.
• Sikre at svangerskap og fødsel forløper på en naturlig måte, slik at mors helse og sosiale velvære bli best mulig.
• Sikre fosterets helse, slik at det fødes levedyktig og uten skade og sykdom som kunne vært forhindret.
• Oppdage og behandle sykdom og andre helsetruende forhold hos moren, slik at svangerskapet medfører lavest mulig risiko for henne og barnet.
• Biståmed råd og veiledningom valg av fødested, slik at morens rettigheter, forventninger og ønsker i størst mulig grad kan oppfylles, med eventuell avveining mot krav til sikkerhet.

Uansett hvilket begrep man bruker, vil en god svangerskapskontroll/svangerskapsomsorg bygge på et velfungerende samarbeid mellom lege og jordmor der både fysiske, psykiske og sosiale aspekter hos den gravide blir vektlagt.


Hvor ofte går man til svangerskapskontroll?

I Norge anbefaler man at kvinnen går til 10-12 svangerskapskontroller i første svangerskap. Ved senere graviditeter går man 8-12 ganger til kontroll dersom alt er normalt. De første 32 ukene er det vanlig å gå til svangerskapskontroll én gang i måneden. Deretter en gang hver 14. dag frem til uke 36. Fra uke 36 går den gravide til kontroll én gang i uken frem til fødselen.

Antall svangerskapskontroller tilpasses den enkeltes behov i størst mulig grad. Noen gravide vil ha behov for flere kontroller, andre for færre. Tid, trygghet og tillit er viktige, brobyggende forutsetninger for at den gravide skal føle at hennes behov i svangerskapet blir ivaretatt både når hun er hos jordmor og lege.

Medisinsk sett er det trygt for mange kvinner å gå til færre kontroller enn det som er vanlig. Den gravide bør be om en individuell vurdering når antall kontroller skal fastsettes.


Hva skjer på den første svangerskapskontrollen?
.

Helsekort for gravide skal medbringes på hver kontroll hos lege og jordmor. Dette er en journal som gir opplysninger om svangerskapets utvikling.

• Kvinnens navn, fødselsdata og adresse
• Partner/barnefars navn og adresse
• Sivilstand, utdanning, yrke, yrkesaktivitet, statsborgerskap og trossamfunn
• Tidligere svangerskap
• Tidligere sykdommer, inkludert spørsmål om stoffmisbruk og arvelige sykdommer
• Livsvaner med hensyn til alkohol og tobakk
• Det aktuelle svangerskapet, med siste menstruasjon, termin og status ved første undersøkelse og kontroller senere
• Oppsummeringsrubrikk

Kortet får en særlig betydning der det foreligger komplikasjoner og i tilfeller der det må treffes raske avgjørelser.

Det er vanlig at lege/jordmor avsetter ekstra tid tilden første svangerskapskontrollen. Her skal kvinnen og jordmor/lege bli kjent med hverandre. Kvinnen får informasjon om rutiner og
det avtales videre oppfølging i svangerskapet.

Blodprøver som tas på den første svangerskapskontrollen:

• Blodtyping og rhesusbestemmelse. Samtidig blir det tatt HIV-test, og prøve på om kvinnen er smittet med syfilis (Wassermanns test). Wassermannreaksjon er en obligatorisk blodprøve. Hiv-testen er derimot et frivillig tilbud til den gravide. Er kvinnen rhesus negativ blir det tatt nye blodprøver i uke 32 og i uke 36. Den gravide får disse prøvesvarene på et eget ark som hun skal ta med til fødeavdelingensammen med helsekortet.
• Prøve for å se om den gravide har hatt røde hunder(rubella).
• Jernlagrene (serum-ferritin) sjekkes. Er serum ferritin under 20, betyr det at kvinnens jernlagre er tomme og hun bør ta jerntabletter i graviditeten.
• Blodprosent. Denne sjekkes ca. én gang per måned (eller sjeldnere) gjennom hele svangerskapet.
• Noen tar også blodprøve med tanke på Hepatitt B- og C-virus og toxoplasmose.

I tillegg til blodprøven testes urinen for bakterier og videresendes til laboratorium for dyrkning.

Gynekologisk undersøkelse

Denne undersøkelsen utføres ved første kontroll, og trenger ikke gjentas senere i en normal graviditet. Legen undersøker først skjeden og livmortappen. Deretter undersøker han eller hun om størrelsen pålivmoren stemmer med antatt svangerskapslengde. I dag anbefales kvinner i fertil alder over 25 år å ta celleprøve en gang hvert tredje år. Dersom det er mer enn 3 år siden forrige prøve, vil legen gjerne velge å ta en celleprøve - den såkalte kreftprøven fra livmortappen. Er den gravide under 25 år, tas det som regel prøve på om hun er smittet av clamydia.


Hva undersøkes senere i svangerskapet og hvorfor?

Urin:Undersøkes ved hver kontroll. Man ser etter eggehvite, sukker og bakterier. I siste halvdel av svangerskapet kan eggehvite i urinen (proteinuri) være et tegn på svangerskapsforgiftning.

Inneholder urinen sukker, kan dette være et tegn på at den gravide er i ferd med å utvikle svangerskapsukkersyke. Vanligvis er dette imidlertid ettegn på at nyrene slipper sukkermolekylene lettere gjennom enn normalt. Bakterier i urinen er ikke uvanlig i svangerskapet. Det er likevel viktig at dette oppdages, slik at mor får behandling og en kan unngå utvikling av nyrebekkenbetennelse, og i verste fall rier før termin.

Blodtrykk: Kontrolleres hver gang og er et utrykk for de normale svangerskapsforandringer som skjer. Stiger blodtrykket i siste halvdel av svangerskapet, kan dette være et uttrykk for svangerskapsforgiftning.

Vekt:Kontrolleres hver gang. Variasjonsområdet for normal vektøkning er stor. All jevn vektøkning mellom 0,2 - 0,8 kg per uke etter uke 12 er innenfor normalvariasjonen. Det er først og fremst brå endringer i vektmønsteret man er ute etter. Det er ikke nødvendig å veies så ofte. Studier viser at vektkontroll ikke forteller hvordan barnet har det.

Hevelse (ødem):Graderes fra 0 - 4. Normalt vil den gravide hovne litt opp i ansikt, hender og på føttene, men sammen med proteinuri og stigende blodtrykk, kan kraftig hevelse være et tegn på svangerskapsforgiftning.

Symfyse-fundus-måling:Utføres ved hver kontroll for å se at livmoren vokser slik som forventet. Mens kvinnen ligger på en benk, måler man avstanden fra symfysen til toppen av livmoren (fundus). Dette måles i cm, og avtegnes på et eget diagram på helsekortet.

Fosterlyd:Antall hjerteslag hos fosteret per minutt. Fosterlyden er hørbar med jordmorstetoskop fra ca. uke 20 - 22, noe tidligere med doppler. Hjerteslagene til fosteret ligger normalt mellom 110 og 160 slag i minuttet.

Fosterleie:Blir undersøkt ved hver kontroll fra uke 28. Man kjenner da etter hvordan barnet ligger i mors mage ved hjelp av ulike håndgrep, såkalt "Leopolds håndgrep". Leiet blir undersøkt for med rimelig sikkerhet å kunne henvise den gravide til spesialpoliklinikk dersom man kjenner at barnet liggeri seteleie eller på tvers i livmoren.

Senere i svangerskapet undersøker man om forliggende del, hodet eller setet, er festet i bekkeninngangen. Dette er viktiginformasjon for den gravide dersom fødselen starter med at fostervannet går. Vet hun at hodet/setettil barnet da er festet i bekkeninngangen trenger hun ikke legge seg ned og komme liggende i ambulanse til fødeavdelingen.

Les mer om når fødselen starter.

Hva kan den gravide selv ta ansvar for til svangerskapskontrollene?

• Ta alltid med Helsekort for gravide.
• Ha urinprøve medbrakt til hver kontroll.
• Ta selv ansvar for vektkontroll dersom hun har egen vekt hjemme.
• Skriv gjerne ned noen stikkord som utgangspunkt for spørsmål hun ønsker å ta opp med lege eller jordmor. Det kan være bekymringer, gleder, og forventninger som hun bærer på!.

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 03.09.2007