Assistert befruktning

Når brukes assistert befruktning?

Man kan benytte seg av en assistert befruktning blant annet hvis:

Mange mennesker tror det er lett å bli gravid. Derfor blir mange overrasket over at graviditet ikke er en umiddelbar følge av at de har sluttet med prevensjon. Sannheten er at det som regel tar lang tid før prøven blir positiv. Bare 80 prosent lykkes innen et år er gått.

Omtrent 15 prosent av norske par har fruktbarhetsproblemer. I bestrebelsene etter å få et barn vil mange av dem søke legehjelp. De fleste vil få hjelp av medisin som korrigerer problemer som uregelmessig eggløsning og manglende hormonbalanse. En del blir hjulpet av kirurgiske inngrep fordi det kun er snakk om mindre anatomiske uregelmessigheter.

Noen kan imidlertid bare få hjelp av høyt spesialisert ekspertise. Her dreier det seg om en behandling som skal øke antall egg og mengde sæd og som skal bringe egg og sæd tettere sammen. Disse behandlingsmetodene kalles assistert befruktning fordi befruktningen verken kan skje ved naturlige metoder eller ved mindre korreksjoner.


Er metodene til assistert befruktning effektive og sikre?

Assistert befruktning ble gjennomført for første gang i 1978 da det første prøverørsbarnet ble født i England. På verdensplan var det i 1980 allerede født ca. 16 000 barn ved hjelp av forskjellige former for assistert befruktning. Det er altså snakk om rundt 20 års erfaring på området.

I Norge ble prøverørsbefruktning godkjent som en alminnelig sykehusoppgave.

Undersøkelser har vist at man ved en prøverørsbehandling har rundt 23 prosent sjanse for å bli gravid og 19 prosent sjanse for å føde et barn. Alle nyfødte barn blir undersøkt for misdannelser, og ingenting tyder på at det er større risiko for misdannelser ved prøverørsbehandling enn ved vanlig graviditet.


Hvilke metoder kan brukes til å avhjelpe fruktbarhetsproblemer?

Sædkvalitetsundersøkelse
Fastslår antall misdannede celler, antall sædceller per milliliter ved utløsning og antallet befruktningsdyktige celler i en hel porsjon utløsning.

Hamstertest
Undersøkelse av sædcellens evne til å befrukte et spesielt preparert hamsteregg, Hamster Zona-Free Ovum test, HZFO, Sperm Penetration Assay, SPA.

Operativt uttak av sædceller fra bitestikler

Operativ fjerning av åreknuter fra pungen
Mikrokirurgisk fjerning av varicocele = behandling av obstruktiv azoospermi.

Vevsprøve fra testikkelen
En bit av testikkelen fjernes og undersøkes i mikroskop.

Mikrodråpefertilisering

Nedfrysing og opptining av sæd

Assistert inseminasjon
Innføring av sædceller i kvinnen på annen måte enn ved samleie.

Donorinseminasjon
Assistert inseminasjon med sædceller fra en donor.

Assistert inseminasjon i livmorhalsen
Intracervikal inseminasjon, ICI.

Assistert inseminasjon i livmoren
Sædcellene skilles fra sædvæsken og føres inn i livmoren = Intrauterin inseminasjon, IUI.

Assistert inseminasjon i egglederen
Sædcellene skilles fra sædvæsken og føres inn i egglederen = Intratubal inseminasjon, ITI.

Mikroinseminasjon
Innføring av en sædcelle direkte i et uttatt egg = Intracytoplasmic sperm injection, Intra Cytoplasmatisk Sædcelle Injeksjon, ICSI. Når delingen av egget er påbegynt, innføres det i livmoren. Metoden benyttes ved ufruktbarhet hos mannen.

Befruktning med kromosomer
ROSNI, Round Spermatid Nuclei Injection = behandling av nonobstruktiv azoospermi ved å anbringe kromosomer direkte i et egg.

Post Coital Test, PCT
Etter samleie tett på eggløsningstidspunktet undersøkes slim fra livmorhalsen for å fastslå sædcellenes antall og bevegelseskraft.

Hormonstimulert eggløsning
Superovulasjon med fruktbarhetshormoner, Controlled Ovarian Hyperstimulation, COH.

Prøverørsbefruktning
Befruktning utenfor kvinnens kropp, In Vitro Fertilisation, IVF, befruktning i reagensglass. De modne eggene uttas fra eggstokken og befruktes med sæd i et laboratorium. Etter et par døgn, når befruktningen er identifisert og delingen av egget påbegynt, legges det befruktede egget tilbake i kvinnens livmor. Ved såkalt "naturlig IVF" brukes det egget som modnes ved en ikke stimulert eggløsning.

Assistert befruktning i egglederen
Egg og sæd blandes i et reagensglass og føres deretter inn i egglederen = Gamete Intra Fallopian Transfer, GIFT.

Eggtransplantasjon, embryotransfer
Innføring i livmoren av forstadiene til et foster hvor egget har blitt befruktet utenfor kvinnens kropp; innføring i egglederen = Zygote Intra Fallopian transfer, ZIFT.

Eggdonasjon
Egg Donation, ED, donasjon av et egg fra en kvinne til en annen som prøver å bli gravid ved prøverørsbefruktning.

Nedfrysing og opptining av befruktede egg
Frozen Embryo Replacement, FER. Ved den hormonale stimuleringen av eggstokkene hos en kvinne som skal til prøverørsbehandling, modnes ofte et stort antall egg. Disse kan etter befruktningen, enten ved IVF- eller ICSI-teknikk, oppbevares i inntil 2 år. Hvis det ikke oppnås graviditet etter første behandling, kan man senere fortsette behandlingen med opptinte fosterforstadier.

Røntgenundersøkelse av livmor og eggledere
Hysterosalpingogram, HSG.

Ultralydsundersøkelse av indre organer

Laparotomi og laparoskopi
Kikkertundersøkelse av de indre organer gjennom et snitt i huden på magen.

Salpingotomi
Operasjon som åpner en lukket eggleder.


Når er det størst sjanse for at en assistert befruktning lykkes?

Sjansen for befruktning er størst i dagene midt mellom to menstruasjoner.

Mange mennesker tror at det er sjanse for befruktning ved hvert eneste samleie, men sånn er det ikke. Befruktning skjer kun hvis samleiet finner sted omtrent samtidig med at egget forlater eggstokken. Tidsrommet hvor eggstokken frigir det modne egget kalles eggløsningen. Eggløsning skjer kun én gang i hver menstruasjonssyklus. Hvis man gjerne vil ha et barn, skal man derfor først og fremst vite at det kun er noen få dager i hver måned kvinnen kan bli gravid.


Hvorfor blir jeg ikke gravid?

Befruktning er en komplisert affære. Man kan si at både mannens og kvinnens fruktbarhet hver for seg, og parets samlede fruktbarhet, er et resultat av mange hendelser som skal kobles sammen. Man har regnet ut at sjansen for befruktning er omtrent 25 prosent i hver syklus hvis alt ellers er normalt. Når sjansen er mindre for noen par, kan det skyldes at de ikke fungerer ideelt kroppslig, for eksempel på grunn av feilernæring. Men det kan også være levevilkårene det er noe i veien med, forurensing kan for eksempel spille en rolle.

Etter at egget har forlatt eggstokken, må det befruktes innen ca. åtte timer. Hvis en kvinne har en menstruasjonssyklus på 28 dager, er hun mest fruktbar den 13. og 14. dagen. Tommelfingerregelen er altså "midt i perioden". Det er midt i syklusen eggstokken frigir det modne egget og egget lettest blir befruktet. Samleiet behøver imidlertid ikke å være helt presist tidfestet til eggløsningen, for friske sædceller kan godt overleve et par dager inne i kvinnen.


Hvordan fungerer eggstokkene?

Kvinnens fruktbarhet er sammensatt av flere faktorer; fruktbarhetshormoner, graviditetshormoner og menstruasjonssyklusen. Kvinnens syklus begynner med et hormonsignal fra hjernen. Hjernen frigir et hormon som stimulerer eggstokkene. Det er hjernen som kontrollerer eggstokkene. Det fruktbarhetshormonet hjernen starter syklusen med heter gonadotropin. Gonadotropin produseres i epifysen (som ligger bak neseroten). Den typen gonadotropin som modner eggene kalles FSH (follikkel stimulerende hormon). Den typen gonadotropin som sørger for eggløsningen kalles LH (luteiniserende hormon).

Kvinner har to eggstokker. De kalles også ovarier eller kvinnelige kjønnskjertler. Hvert egg (ovum) oppbevares i et rom (follikkel). Kvinnen blir født med eggene. Helt fra fødselen har de ligget i eggstokkene og ventet på hjernens startsignal. Mange av de medfødte eggene går til grunne allerede i de første leveårene, og man har regnet ut at kvinnen fortsatt har ca. 1000 egg igjen i eggstokkene når hun kommer i overgangsalderen.

Mellom 12 og 16 dager før kvinnen regner med at menstruasjonen kommer, skjer det noe i epifysen. Den begynner å produsere mer av eggløsningshormonet (LH). Fordi det da blir mye LH i blodet kan eggløsningen begynne. Follikkelen revner, og i løpet av omtrent et døgn forlater det modne egget eggstokken. Eggløsning kalles også ovulasjon. Follikkelen forvandles nå fra å være et oppbevaringsrom til å bli en kjertel (corpus luteum) som produserer et annet hormon, progesteron. Progesteron (graviditetshormon) er nødvendig for at livmorens innside kan forberede seg til at et befruktet egg kan sette seg fast og motta næring.

Når det modne egget forlater eggstokken, oppfanges det enten av egglederen eller forsvinner ut i bukhulen. Hvis egglederen oppfanger egget, blir det transportert videre til livmorens indre. Hvis egget befruktes skjer det oftest i egglederen. Det er også der de første celledelingene finner sted. Hvis egget ikke befruktes vil eggstokken stanse produksjonen av graviditetshormon ca. 14 dager etter eggløsningen. Livmoren registrerer blodets konsentrasjon av graviditetshormonet (progesteron), og når konsentrasjonen av progesteron faller, kan ikke hinnen inne i livmoren som det befruktede egget skulle ha vokst i, sitte fastlenger. Dette betyr at menstruasjonen begynner.

Menstruasjonsutfloden er satt sammen av flere elementer. Den stammer dels fra alminnelig blod og dels fra det nærende vevet inne i livmoren. Menstruasjonen er det ytre tegnet på at hjernen starter en ny menstruasjonssyklus.


Aspekter ved kvinnens fruktbarhet

Kvinnens fruktbarhet er avhengig av at tre organsystemer er i orden. Det ene er hjerne/eggstokk. Det andre er eggleder/livmor. Det tredje er livmor/skjede. Alle kvinnens tre forplantningssystemer må fungere hvis det skal lykkes for mannens sædceller å nå frem til befruktningen i egglederen. Ved overgangen fra skjede til livmor, skal sædcellene hjelpes på vei av en spesiell type slim. Sædcellenes svømmebevegelser understøttes av flimmerhår på egglederens innside. Flimmerhårene er med på å føre sædcellene frem mot egget, og hvis egglederens biokjemiske miljø er i orden, foregår sædcellenes endelige modning der.

Kvinnens fruktbarhet er helt avhengig av at eggledernes rørformede muskelceller kan fremkalle de bevegelsene som skal til for at egget kan transporteres gjennom egglederen til livmorhulen. Når kvinner ikke kan få barn, henger det veldig ofte sammen med at betennelser i underlivet har ødelagt egglederens små muskler.


Mannens fruktbarhet - hvordan fungerer testiklene?

Mannens fruktbarhet består av produksjon og utløsning av sædceller. For å kunne befrukte en kvinne skal en mann produsere normale og selvtransporterende sædceller (spermatozoer) og det skal være mange nok av dem. Dessuten skal han sørge for at sædcellene kommer inn i kvinnen. Når sædcellene er klare, skal han altså både kunne gjennomføre et samleie (coitus) samtidig som det inne i ham skal være et åpent rørsystem så sædcellene kan flyttes fra produksjonsstedet i kjønnskjertlene (testiklene) til kvinnen under utløsningen (ejakulasjonen).

Inne i kvinnens kropp vil de friske sædcellene svømme videre mot egget på egen hånd. Mannens fruktbarhet er blant annet avhengig av om han kan produsere mange nok sædceller, siden det kun er ganske få sædceller som finner veien helt frem til egget. Jo flere som forsøker, dess større er sjansen for at noen skal klare det. Og det trengs bare én sædcelle for å lage et barn.

En gutt fødes ikke med sædceller, kun med evnen til å produsere dem. På et tidspunkt i tenårene, puberteten, blir testiklene aktive som kjertler. I pungen finnes det et vedheng til steinene, bitestiklene eller epididymis, som også er kjønnskjertler. Bitestikkelen fungerer dels som et fjernlager med sædceller som ligger klare. Dels produserer den i forbindelse med samleiet en væske som fungerer både som nærings- og transportmiddel for sædcellene. Utløsningen  er en blanding av 2 prosent spermatozoer og 98 prosent av denne væsken.

Mannens sædproduksjon holdes i gang med konstante hormonsignaler fra hjernen. Hjernen frigir et hormon som stimulerer testiklene. Det er ikke forskjell på de hormonene som stimulerer testiklene og dem som hos kvinnen regulerer eggstokkene. (Både kvinners og menns fruktbarhetshormon heter gonadotropin, og både kvinner og menn har bruk for både FSH og LH ). En del av forklaringen på at de to kjønnene er like på dette området, er at det ikke er forskjell på de to kjønnene i den tidlige fosterutviklingen. Det vil si at alle fostre starter med å være begge kjønn samtidig. Det betyr at de kvinnlige anleggene utvikler seg dersom det mannlige kromosomet, Y, ikke er til stede, . Hvis et Y-kromosom er til stede, bremser dette den kvinnelige utviklingen. En alminnelig mann produserer typisk 50 000 sædceller hvert minutt fra tenårene til han blir ca. 70 år. Hvis lageret skulle bli tømt, er det fylt igjen 48 timer senere.


Hva må dere vite for å gjøre et så godt forsøk som mulig?

Stikkord her er timing og samarbeid. Utgangspunktet er at kvinnen kun kan bli gravid noen få dager i måneden. Parets samlede fruktbarhet er et resultat av mange biologiske hendelser som må gå riktig for seg samtidig. Bortsett fra menstruasjonen, er kjønnscellenes levetid det viktigste biologiske holdepunktet. En sædcelle kan overleve i egglederen i omtrent 2-3 døgn. Egget har en levetid på mellom 12 og 24 timer etter eggløsningen. Befruktning er derfor resultatet av at sæd og egg møter hverandre kort tid etter eggløsningen. Hvis man gjerne vil ha barn, dreier det seg altså om å ha samleie på tidspunkt der det er sannsynlig at kvinnen har eggløsning.

Eggløsning skjer på et tidspunkt midt i menstruasjonssyklusen. Men en menstruasjonssyklus er ikke et nøyaktig mål. Menstruasjonen kommer ikke etter nøyaktig de samme intervaller året igjennom. Selv kvinner som menstruerer meget regelmessig vil erfare at regelmessigheten kan bli påvirket. Det sies ofte at 28-dagerssyklusen er det mest typiske og at de fleste kvinner har en naturlig syklus på 28 dager. Syklusen kan imidlertid variere i lengde av flere grunner, også av personlige årsaker. Eksempler på dette kan være at man blir syk, tar en eller annen form for medisin, er stresset i jobben eller gjennomlever en større krise. Det kan også være snakk om ikke personlige påvirkninger fra for eksempel miljøet. Hvis kvinner bor sammen i lengre tid, begynner de å menstruere noenlunde samtidig.

I mange år ga man kvinner som ønsket barn det rådet at de skulle ta temperaturen hver morgen. Eggløsningen får nemlig kroppstemperaturen til å stige litt. I de senere årene er det blitt mer vanlig å undersøke en urinprøve istedenfor.

Eggløsningen kan undersøkes i urinen fordi blodets hormoner utskilles gjennom nyrene og blæren når de ikke lenger har noen misjon. Det betyr blant annet at fruktbarhetshormonet (LH ), som er ansvarlig for eggløsningen, kan avsløres i en urinprøve. Fordelen ved å undersøke urinen i stedet for å måle temperaturen, er at urinprøven avslører LH før eggløsningen begynner. Ideen er enkel, for jo flere levende sædceller som er innført i kvinnen, dess større er sjansen for at egget møter noen av dem. Sjansene er dermed tilstede for at én av sædcellene skal nå å befrukte egget innenfor de 24 timene egget lever. Det er altså urinprøven som er den sikreste metoden for å finne ut når kvinnen er fruktbar. Men siden det ikke er gratis å undersøke urinen, kan temperaturmålingene likevel brukes som et supplement til å kartlegge kvinnens syklus. Hvis kvinnen kjenner sin typiske syklus, kan hun også finne ut av når det vil lønne seg å få sjekket urinen.


Kan eggløsningen fastslås 100 prosent sikkert?

Ja. Kvinner som går til prøverørsbefruktning får fruktbarhetshormonet målt i en blodprøve. Dessuten blir de undersøkt med ultralyd. Et ultralydapparat som anvendes i skjeden kan få bilder av eggstokkene frem på en skjerm. Hvis undersøkelsestidspunktet er timet godt, kan selve eggløsningen følges idet den skjer.

Etter et opplegg av Bente Holm Nielsen, lege. Skrevet i 2000.


Relevante artikler