Spontan abort

Skrevet av Heidi Thornhill, lege

Hva er spontan abort?

En spontan abort skjer når et svangerskap ufrivillig avbrytes så tidlig at fosteret ikke kan overleve. Risikoen for dette er størst før 12. graviditetsuke. Da kalles det en tidlig abort. Etter 12. uke kalles det en senabort. Fosteret regnes som levedyktig etter 24. uke, men dersom barnet fødes barnet så tidlig, er det stor risiko for at barnet blir skadet eller dør.

Hos alle kvinner er det risiko for at svangerskapet ender med spontan abort. Risikoen er 10-35 prosent, avhengig av blant annet morens alder.

Hvilke symptomer tyder på spontan abort?

Symptomer på spontan abort er underlivsblødninger og underlivssmerter eller begge deler. Mange som spontanaborterer har mistet de graviditetssymptomene de hadde, som kvalme og trøtthet. En sjelden gang oppdages ikke aborten før man kommer til ultralydundersøkelse rundt 18. uke, fordi kvinnen ikke har hatt noen symptomer.

Underlivsblødninger

Gravide som blør fra underlivet, bør alltid undersøkes av lege.

Blødningen kan være kraftig som en menstruasjon, eller enda kraftigere og ledsaget av underlivssmerter. Ved underlivssmerter kan disse sitte enten fortil over symfysen eller stråle mot ryggen. De minner om menstruasjonssmerter.

Symptomer på abort kan også være småblødninger eller brunlig/blodig utflod dag etter dag. Mange har uskadelige småblødninger tidlig i graviditeten. Men også i denne situasjonen bør man undersøkes av lege.

Legen må gjøre en gynekologisk undersøkelse for å avgjøre om blødningen kommer fra livmorhulen, livmorhalsen eller fra selve skjeden. Legen vil samtidig vurdere om livmorhalskanalen er lukket. Hvis livmorhalsen er avkortet eller livmorhalskanalen står åpen, kan det være tegn på en begynnende abort. Legen vurderer også selve livmorens størrelse og om den er bløt eller fast å kjenne på.

Hvis livmoren er spent og øm, forsterker det mistanken om en begynnende abort. Hvis legen er i tvil, vil han henvise til en ny gynekologisk undersøkelse hos en spesialist eller på sykehus, da også med vaginal ultralydundersøkelse. Legen vil da kunne se om fosteret lever eller er dødt. Dersom fosteret lever, er det faktisk god sjanse for at svangerskapet skal gå bra.

Truende abort

Vi kaller det truende abort når en kvinne blør og det ved ultralyd er påvist levende foster. Tidligere ble kvinner med truende spontan abort innlagt til avlastning på sykehus. Det er ikke belegg for effekten av dette, og det er aldri bevist at fysisk aktivitet kan skade en ellers normal graviditet.

Man anser det ikke lenger for nødvendig at den gravide holder sengen ved truende abort, og hun kan utføre sine daglige gjøremål som hun pleier. De fleste blir likevel sykemeldt av egen lege så lenge de blør. Man fraråder imidlertid samleie og bading i inntil to uker etter at blødningen har opphørt.

Underlivssmerter

Hvis man er gravid og får smerter i underlivet , er det ikke nødvendigvis alvorlig. Likevel skal legen vurdere om det er av betydning eller ikke. Rilignende smerter, det vil si smerter som kommer og går, eller tyngdefornemmelse midt i underlivet, stammer som regel fra selve livmoren. Dette kan også skyldes en blærebetennelse, som mange gravide får. Dette avgjøres ved urinundersøkelse. Ta derfor urinprøve med til legen.

Har man både feber og smerter i underlivet, kan det skyldes en betennelse i livmoren. Smerter på den ene eller den andre siden av underlivet kan stamme fra egglederne eller eggstokkene. Dette er sjelden i svangerskapet. Slike symptomer kan også skyldes nyrebekkenbetennelse eller blindtarmbetennelse.

Underlivssmerter kan også være et symptom på graviditet utenfor livmoren. Da sitter ofte smertene på den ene siden. Ved en graviditet utenfor livmoren, setter det befruktede egget seg fast for eksempel i egglederen. En slik graviditet er ikke levedyktig. Graviditet utenfor livmoren kan være en alvorlig tilstand, og man bør undersøkes av lege raskest mulig.

Er det mulig å forhindre spontan abort?

Ved symptomer på tidlig spontan abort, det vil si før 12. uke, er det ikke mulig å forhindre at aborten skjer. Hos de fleste som aborterer tidlig har fosteret vært dødt i en periode, og hos noen har det aldri vært utviklet noe foster.

Det er vanligvis vanskelig å si noe om årsaken til spontanabort i hvert enkelt tilfelle. Vitenskapelige undersøkelser av spontanaborterte fostre har imidlertid vist at det ofte er noe i veien med fosterets arveanlegg. Denne feilen er vanligvis tilfeldig, slik at det ikke er sannsynlig at samme feil oppstår på nytt. Sett i lys av dette, forstår man at behandling for å unngå tidlig abort oftest ikke finnes.

Forebygging av spontanabort er likevel mulig. Man bør unngå skadelig påvirkning som røyking og stort alkohol- eller medisinbruk i første del av svangerskapet, når fosterutviklingen skjer. Enkelte infeksjoner tidlig i svangerskapet kan føre til fosterskader og abort.

Senabort - abort etter 12. graviditetsuke - viser seg også ved blødning og smerter. Har man kommet til rundt 18. - 20. graviditetsuke når blødning oppstår, kan en avlastende behandling på sykehus kanskje hindre at kvinnen aborterer. Hvis ultralydundersøkelsen viser at fosteret lever, vil man legges inn på sykehus for observasjon inntil blødningen gir seg.

Hvordan håndteres spontanabort?

Når det er konstatert at det har oppstått en spontanabort, må livmoren tømmes for rester. Dette forhindrer store blødninger og infeksjon. Ultralydundersøkelsen vil vise om det er rester som må fjernes. Hvis svangerskapet var kommet lengre enn til syv -åtte uker, er det vanligvis nødvendig å få utført en utskrapning. Dette foregår i full narkose, eller i lokalbedøvelse dersom kvinnen ønsker det.

Hvis det er lite rester igjen i livmoren, kan dette blø ut av seg selv. Dette avgjør legen ved hjelp av ultralyd.

Hvis man aborterer flere ganger

Risikoen for å abortere igjen øker ikke vesentlig ved en spontanabort. Har det skjedd to ganger, er risikoen noe større. Det er imidlertid fortsatt overveiende sannsynlig at et nytt svangerskap går bra. Jo eldre den gravide er, desto større er risikoen for spontan abort. Visse sykdommer/tilstander øker denne risikoen, for eksempel kromosomavvik hos enten moren eller faren og autoimmune sykdommer.

Hvis man aborterer tre ganger etter hverandre, vil man bli tilbudt en utredning for dette hos gynekolog . Det regnes da som habituell (gjentatt) abort.

Når anbefales det for kvinnen å prøve å bli gravid på nytt?

Kvinnen bør få minst én normal menstruasjon før hun prøver å bli gravid igjen. Mange trenger lengre tid enn dette for å komme over sorgen etter aborten, og det er viktig å ta seg tid i denne prosessen. Et nytt svangerskap er vanligvis oppmuntrende, og sjansen for at svangerskapet går normalt for seg, er stor - betydelig større enn risikoen for å abortere.

Etter et opplegg av Charlotte Floridon, lege og Niels Lund, spesialist