Infeksjonssykdom under graviditeten

Skrevet av Kathrine Woie, lege

Hva er en infeksjonssykdom i graviditeten?

Med en infeksjonssykdom i graviditeten menes smitte med bakterier, virus eller parasitter. Det er allikevel bare de færreste av infeksjonssykdommene som er skadelige for fosteret, og få gravide blir smittet. Det vil si at risikoen for gravide er veldig liten.

I Norge vaksineres det forebyggende for mange av de infeksjonene som er skadelige for fosteret. Dette har heldigvis nedsatt gravide kvinners smitterisiko betydelig.

Hvor farlig er det å bli smittet?

Smitte med fosterskadelige virus og bakterier kan føre til spontanabort, medfødte misdannelser, hjerneskader og dødfødsel. Oftest er det farligst å bli smittet i løpet av de første åtte ukene av graviditeten.

Infeksjonssykdommener i graviditeten er bare årsak til ca. fem prosent av alle medfødte misdannelser. De vanligste årsakene er kromosomavvik i graviditeten, medisin-, narkotika-, og alkoholinntak samt arbeids- og miljømessige faktorer.


Hvilke bakterier, virus og parasitter kan være farlige i graviditeten?

Røde hunder, også kalt rubella, er et virus. I Norge vaksinerer man mot røde hunder ved 15 måneders alder. Røde hunder kan medføre misdannelser og døvhet for fosteret, avhengig av når i svangerskapet mor blir smittet.

Meslinger, kusma og vannkopper. Meslinger og kusma blir man også vaksinert mot ved 15 måneders alder. Vannkopper er fortsatt en av barnesykdommene. Disse sykdommene er ikke forbundet med misdannelser.

Den femte barnesykdom (erythema infectiosum) skyldes et virus kalt parvovirus B 19. Parvoviruset angriper særlig fosterets lever som sørger for bloddannelsen inntil 18. svangerskapsuke. Smitte med parvovirus er derfor mest skadelig i denne perioden. Man vaksinerer ikke mot parvovirus, og sykdommen kan ikke behandles. Smitte kan i alvorlige tilfeller føre til ufrivillig abort, fosterdød eller blodmangel hos fosteret.

Cytomegalovirus (CMV) er et virus som kan gi symptomer som ved kyssesyke. Som oftest forløper sykdommen uten symptomer. Man vaksinerer ikke mot CMV, og sykdommen kan ikke behandles. Sykdommen kan gi misdannelser hos fosteret.

Toksoplasmose skyldes en parasitt som overføres fra dyr til mennesker. Man vaksinerer ikke mot toksoplasmose, og en smitte kan behandles med antibiotika. Smitte med toksoplasmose er meget fosterskadelig og kan gi store hjernemisdannelser eller øyeskader, alt etter når i svangerskapet man blir smittet.

Kikhoste skyldes bakterier. Denne sykdommen gir sjelden problemer, da det vaksineres mot sykdommen i løpet av det første leveåret.

Hepatitt A, B og C (leverbetennelse) ses nesten bare hos innvandrere og narkomane. Barn som fødes av kvinner med hepatitt B vaksineres umiddelbart etter fødselen for å unngå at de utvikler sykdommen. Ellers vaksineres bare kvinner i en risikogruppe for å bli smittet av sykdommen.

Gruppe B-streptokokker er bakterier som kan forårsake skjedebetennelse, men de fleste som er bærere av streptokokker har ingen symptomer. Bakterien finnes naturlig i skjeden hos 1/3 av alle gravide (bærere). Det er sjeldent av nyfødde smittes. Ved smitte av disse streptokokkene kan den nyfødte få livstruende blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Streptokokker kan behandles med penicillin.

Herpes skyldes et seksuelt overført virus som gir små sår på kjønnsorganene. Barnet kan smittes i fødselskanalen under fødselen. Bare noen få av de smittede barna får en alvorlig sykdom. Hvis mor har utbrudd ved fødetidspunktet, kan smitte til barnet unngås ved keisersnitt. Man vaksinerer ikke mot herpes, men sykdommen kan behandles med acyklovir.

Kjønnsvorter skyldes seksuelt overført papillomavirus. Smitte av barnet er mistenkt for å kunne gi vorter på deres stemmebånd. Smitte forekommer uhyre sjelden, og det gjøres keisersnitt bare ved meget store utbrudd hos mor. Man vaksinerer ikke mot papilloma-virus. Medisinsk behandling med Podofyllin tilrådes ikke hos gravide. I stedet kan gravide laserbehandles ved store utbrudd av kjønnsvorter.

Syfilis skyldes en seksuelt overført spiroket-bakterie, og ses ekstremt sjeldent. Smitte medfører store fostermisdannelser eller fosterdød. Man vaksinerer ikke mot syfilis, men sykdommen kan behandles med store doser penicillin.

Gonoré og klamydia er seksuelt overførte sykdommer. Disse kan medføre øyebetennelse hos den nyfødte. Man vaksinerer ikke mot disse, men de kan behandles med antibiotika.

HIV-virus og AIDS overføres til det nyfødte barn i ca.10-15 prosent av tilfellene. Det anbefales som oftest at en HIV-positiv eller AIDS-syk gravid føder med keiserenitt. Dette nedsetter risikoen for blodoverført smitte til barnet. Den nye intensive medisinske behandlingen har imidlertid medført at HIV-viruset elimineres fra blodbanen hos de fleste pasienter. Derfor kan en muligens tillate at den gravide føder normalt.


Hvordan finner du ut om du har vært smittet tidligere?

For de fleste av de ovennevnte sykdommene kan man ta en blodprøve hvor en spesifikt kan undersøke om man har hatt sykdommen.

Ved blodprøven undersøker man om det finnes antistoffer mot sykdommen i blodet. Hvis det finnes antistoff, har den gravide vært smittet tidligere og er immun overfor sykdommen. Å være immun betyr at man ikke kan få sykdommen igjen. Man kan også lage antistoffer mot sykdommen ved vaksinasjon.


Er vaksinasjon farlig når man er gravid?

Hovedregelen er at man skal unngå vaksinasjon når man er gravid. Vaksiner som inneholder levende (men svekkede) virus skal man ikke ta når man er gravid. Hvis man skal ut å reise og skal ha spesielle vaksinasjoner, skal man rådføre seg nøye med lege.