Hepatitt B

Hva er hepatitt B?

Hepatitt B er en virussykdom hvor viruset angriper levercellene og lager en betennelse.

Hepatittvirus kan deles inn i flere typer. Den typen som fryktes mest i et svangerskap er hepatitt B, da denne smitten kan overføres til barnet og gi infeksjon.

En gravid med akutt hepatitt kan smitte barnet via blodtilførselen fra morkaken. Den vanligste smittemåten er under fødselen eller i barselperioden fra en mor som er kronisk hepatittbærer. Barnet kan beskyttes dersom det får behandling straks etter fødsel.

Les mer om Hepatitt B

Hvordan får man hepatitt?

Den vanligste smittemåten er blodsmitte, men den kan også smittes via kroppsvæsker. Risikogrupper for smitte er sprøytenarkomane og helsepersonell som er i kontakt med smittede personer.

I Norge er andelen bærere lav (under én prosent), men mange steder i verden er andelen oppe i 10-15 prosent (Middelhavslandene, Afrika, Øst-Europa, Sørøst Asia, Latin-Amerika).


Hva er symptomene på hepatitt?

Etter smitte tar det fra to til seks måneder før den smittede får symptomer. Symptomene består av kvalme, oppkast, diare, hodepine, trøtthet og av og til feber. Dette varer i opptil to uker. Deretter får pasienten oftest gulsott(ikterus), og den smittede vil føle seg bedre. Etterhvert som gulsotten øker, blir urinen mørkere, avføringen lys og leveren øker i størrelse. Etter tre til seks ukers sykdom er symptomene over. De fleste blir helt bra, men noen få (under fem prosent) får kronisk hepatitt eller blir asymtomatiske bærere av sykdommen. Det er disse som er smitteførende.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Diagnosen stilles ved en blodprøve. Blodet undersøkes etter antistoff mot hepatitt B.

Det er tre forskjellige antistoffer mot hepatitt B. Utfra kombinasjonen  man finner av disse kan en si om en person har hatt hepatitt og om personen er smittebærende eller ikke.

Hos gravide tas det bare blodprøve av kvinner i risikogruppene. Det vil si kvinner som har eller har hatt hepatitt, sprøytenarkomane eller der kvinner kommer fra eller har partnere som kommer fra Middelhavslandene, Afrika, Øst-Europa, Sørøst Asia eller Latin-Amerika.

Hva kan legen gjøre?

Der er ingen spesifikk behandling for en mor som har hepatitt, men ved riktig behandling kan man unngå atbarnet blir smittet av moren.

Før fødselen er det viktig at legen får vite at den gravide har hepatitt slik at barnet raskest mulig kan få behandling etter fødselen. Barnet gis spesifikk immunoglobulin innen to timer etterfødsel, og siden tre vaksiner mot hepatitt B i løpet av det første leveåret.